Sol Skipnes




Rasstasstyver

  • 08.08.2016, 01:10

Thieves must sit in prison.
- Vladimir Putin

Det er ikke noe vits i å tro at jeg kommer til å være en som kommer til å sitere Putin så veldig mye, men selv slike fyrer kan komme med noe lurt å si nå og da. Til og med Putin. Tro det eller ei.

Den siste uken har jeg vært på hyttetur med familien i Indre Østfold. Febrilsk forsøkt å bytte bort den siste vakten min slik at jeg kunne få den siste dagen der også, kanskje rekke å ta meg et bad. Det gikk ikke og det var kanskje like greit, for det hadde ikke blitt noen rolig morgen men bading. For rett etter 10:00 når jeg skal gjøre meg klar til å reise til Fredrikstad på jobb så ringer stefaren min meg.

"Har du hentet datamaskinen din?"
"Nei"
"Da har den blitt stjålet"

...

Hvis vi for noen sekunder glemmer at vi snakker om en iMac som har kostet altfor mye penger og at de fleste bildene mine er på den - uten sikkerhetskopiering og at den mer eller mindre ser ny ut ettersom den har stått lagret hos stefaren min i esken sin, mens jeg leter etter ny jobb og leilighet så skal vi se på det virkelige ekle i denne saken. I natt har noen GÅTT INN I LEILIGHETEN til stefaren min. Bare gått inn og sjålet nøkler, iMac og den elektroniske rullestolen hans. For her kommer vi til det virkelige lavmålet i denne saken. Det har altså valset inn en kriminell rusa faen og stjålet en elektronisk rullestol fra en som bor i trygdebolig.

Altså, hva faen feiler det folk? Hvem er det som gjør slikt? Hvorfor gjør de slikt? Hadde de en dårlig oppvekst? Var ikke mamma og pappa nok glad i dem? Ble de mobbet på skolen eller fikk de hjemmeskole? Hva i all verden skjedde med de som gjør at de stjeler en elektrisk rullestol? Mna har ikke en slik en fordi man synes det er kjedelig å gå til butikken, man har en slik en fordi man ikke klarer å gå til butikken. Alikevel finner noen ut at man skal stjele denne, fra et sted man ser består av trygdeboliger. Eneste måten å sterkere tydliggjøre at det er trygdeboliger er ved å skrive trygdeboliger over alle leilighetene, i neonskrift.

Slike mennesker blir jeg så irritert over. Så når jeg skulle vært på jobb så var jeg i vitneavhør hos stefar før jeg måtte videre til Fredrikstad Politikammer for å sjekke om iMacen de hadde fått inn virkelig var min iMac. Det var det heldigvis og til stefar sin store glede så kom rullestolen tilbake, levert av Falcken. Av en eller annen grunn så har de da skrudd av speilene på den da, så han må da ut og kjøpe nye speil. Men han kan faktisk kjøre ut og kjøpe nye speil og det er bra. Forøvrig, mens jeg var på Fredrikstad politikammer så stod det faktisk en annen kvinne der i et vitneavhør og selvfølgelig må jeg kommentere ting til han som tar forklaringen min.

"Hører det er flere som har en shitty dag så langt"
"Ja, er samme sak"
"Samme folk som stjal fra stefaren min?"
"Ja"
"De fikk kjørt seg i natt de ja"

Herregud ass. At jeg ikke klarer å la være å si slike ting.

Elers, de er nå innesperret og så får vi se hvor lenge det varer. Jeg håper inderlig de får en straff for dette. For det første er de kjenninger av politiet og der viktigste. De har faktisk vært inne i leiligheten til folk. Det er faen meg så ekkelt. Jeg hadde nok flyttet på dagen om det hadde skjedd meg. Samt kjøpt meg en stor hund, en hagle og en øks. Samt en kniv til puten min. Sykt ubehagelig.

Mennesker som dette er mennesker jeg ikke ville hatt til å plukke duebæsj fra fortauet engang. Ubrukelige folk.

Thieves must sit in prison. Vladimir Putin
Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/v/vladimirpu601121.html?src=t_thieves
Thieves must sit in prison. Vladimir Putin
Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/keywords/thieves.html
Thieves must sit in prison. Vladimir Putin
Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/keywords/thieves.html
Thieves must sit in prison. Vladimir Putin
Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/keywords/thieves.html
Thieves must sit in prison. Vladimir Putin
Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/keywords/thieves.html





#teamjegliker

  • 06.08.2016, 09:22

Are we our bodies?
Is a small person less than a big person, then?
If we were our bodies, then when we lost an arm,
or a leg, would we be less,
would we begin to fade from existence?
No.
We are the same person.
We are not our bodies;
we are our thoughts.
As they form, they define who we are,
and create the reality of our existence.
- Terry Goodkind
 

Okei, så nå har jeg virkelig gjort det. Jeg har meldt meg på og blitt valgt ut til Team jeg liker kull fire...

I seks måneder skal jeg  leve på diett og trene seks ganger i uken. Det kommer til å bli ufattelig merkelig og tøft å komme seg igjennom. Men jeg trenger en kickstart. Jeg har fått en ganske grei treningsrutine inn og det å nå skulle trene og spise mot et mål, vil kanskje få meg til å fokusere enda mer. Jeg innser at jeg ikke kommer til å bli sende ut som en fitnessutøver og skulle jeg klare å være klar til å stille så er jeg fullstendig klar over at det ikke er en stil jeg kommer til å ha for alltid. Jeg er veldig klar over at det ikke er en kropp man kan eller skal ha året rundt, men jeg ønsker den kunnskapen som følger med.

Kroppen min har alltid vært en utfordring for meg. For frem til begynnelsen av tyveårene så var jeg undervektig. Ikke tynn eller spinkel. Jeg var undervektig. Til den grad at fremmende mennekser kom opp til meg for å spørre om jeg ikke fikk mat hjemme og om jeg hadde spiseforstyrrelser! Altså, hvem går opp til fremmende mennesker og spør om slikt? Jo, overraskende mange skal jeg fortelle deg.

Hver dag fikk jeg høre det. Hver eneste dag fikk jeg høre hvor tynn jeg var. Men jeg la ikke på meg. Ikke et eneste gram. Kunne spise hvor mye og så mye jeg ville og vekten gikk nedover og en dag gjorde den ikke det, den startet å gå oppover. Stoffskiftet mitt hadde blitt for lavt og dermed forsvant den raske forbrenningen min. Nå veier jeg mer enn jeg pleide. Jeg vil ikke si jeg er stor, nei, jeg er ikke stor. Men jeg er forvirret. Fordi jeg var så vant til å høre at jeg var så undervektig til å nå ikke få høre det lenger. Jeg er klar over at jeg nå er rundt det de kaller for "normalen", men jeg kunne gjrne hatt noen kilo mindre. Eller, ikke kilo akkurat. Jeg kunne hatt fler muskler er vel det jeg vil si. Men kunnskapen strekker ikke helt til og jeg vil forsøke noe nytt.

Så derfor søkte jeg, fordi jeg vil finne min idealkropp og det er ikke den jeg har i dag og det er ikke den jeg vil få om jeg skulle klare å være sceneklar i mars. Men noe midt i mellom. Jeg vil ha den kunnskapen om kroppen man lærer i løpet av et slikt opplegg og jeg vil jobbe for å stille. For jeg vet, at hvis jeg kommer meg til et punkt hvor jeg frivillig stiller meg ut på en scene i undertøy for å posere - da har jeg oppnådd noe jeg kan være stolt av. For jeg har ikke lyst til det nå og jeg hadde i hvertfall ikke lyst til det for ti år siden. Men jeg har lyst til å komme til et punkt hvor jeg faktisk ønsker å gjøre det.

Jeg vet det kommer til å bli tøft. Ufattelig tøft, ikke bare fordi jeg vil jobbe mot å stille og dermed kommer til å måtte gro langt hår. Ja, det er faktisk vanskelig for meg. For å si det sånn, når jeg ikke fant barbermaskinen min i flyttelasset så kjøpte jeg en ny fordi jeg måtte fjerne håret den dagen og ikke hadde tid til å lete. Det er heller ikke treningen som kommer til å bli det verste, det tror jeg faktisk blir det letteste, for når jeg først setter igang med trening og er i en god rutine så er virkelig god. Jeg har trent fotball, håndball og jevnlig vært på senter frem til de siste årene og jeg liker følelsen av trening. Det som kommer til å bli virkelig vanskelig er maten. At jeg må telle kalorier og veie meg. For jeg som tildigere undervektig skydde vekten og jeg telte i hvertfall ikke kalorier. Det å ikke kunne ta seg en colaboks eller spise en medium biff med fløtepoteter og masse digg peppersaus. Samt at jeg ikke kan drikke rødvin. Det å ikke kunne spise og drikke det jeg ønsker meg, det kommer til å bli tøft. Jeg kommer til og med til å savne godteri og jeg spiser jo nesten ikke godteri.

Men det kommer til å bli spennende og ikke minst lærerrikt. Derfor gjør jeg dette. Jeg trengre noe nytt, jeg trenger kunnskapen og det skal jeg få meg nå. Jeg skal ikke nekte for at jeg gruer meg litt til dette, men jeg gleder meg aller mest.






We learned more from a three-minute record baby, than we ever learned in school

  • 27.07.2016, 20:12

"Well now young faces grow sad and old
And hearts of fire grow cold
We swore blood brothers against the wind
I'm ready to grow young again"

Bruce Springsteen - No Surrender

 

Må bare si at i morgen blir ganske så bra når jeg skal se "The Boss" i Frognerparken.


  • Publisert i Musikk




  • Treningsmotivasjon

    • 26.07.2016, 00:19

    De to siste dagene har jeg trent med Henriethe på Elexia, tro det eller ei - jeg har startet å trene igjen. En forandring skal til og i dag motet jeg meg opp til å ta en styrkeøkt alene. Jeg er ikke så flink til å trene alene, det blir mer koping på tredemøllen før jeg går min vei. Men i dag dere, i dag var jeg på elipsemaskin og jeg hadde en skikkelig god styrkeøkt og jeg avsluttet med 30 jump squats. Den med jump squats føltes mer som en ny type selvskading. Planen jeg følger inkluderte også 30 stykker hoppende utfall, men der satt jeg grensen. Eller, lårene mine satt den grensen. De bare - NEI! Så da droppet jeg det.

     


    Forøvrig - i dag var det ufattelig vanskelig å komme seg på treningen. Jeg sluttet på jobb halv to - så gikk jeg ned for å spise hamburger da sjefen grillet. Tok meg en colaboks også og nei, det programmet jeg er inne på - det har hverken burger eller cola inkludert i seg, men jeg ga nå litt faen. Jeg ble sittende en time fordi jeg gruet meg til å trene. Etter en time så kjørte jeg til Elexia og ble sittende utenfor i omtrent 15 minutter mens jeg vurdere om jeg skulle gå inn for å trene. Omsider kommer jeg meg ut av bilen og inn på senteret, skifter til treningstøy og selvfølgelig sitter jeg inne i garderoben i femten minutter før jeg orker å gå ut.

    Jeg vet jeg nå skal si at det var forbanna digg å stå på Elipsemaskinen som oppvarming, men det var det ikke. Det var grusomt faktisk. Men når jeg ble varm og startet med styrketreningen så gikk det bedre og på slutten så gikk det ganske bra. Vel, frem til jeg tok 30 jumpsquats. Det var grusomt og i morgen kommer jeg nok ikke til å kunne bevege meg, men jeg kommer nok til å sove godt i natt.

    Planen min fremover blir å finne headsetet mitt fra Beats slik at jeg slipper den forbanna ledningen overalt når jeg trener. Satser på at jeg kommer meg inn i en god treningsrutine fremover for det å trene er bra for oss og jeg liker meg selv bedre når jeg får ut energien min slik. Tre dager på rad er bra jobbet. Jeg klapper for meg selv, for jeg forventer ikke at andre skal klappe for meg.






    Den svarte fredagen

    • 22.07.2016, 00:41

    Fredagen for fem år siden husker jeg mens det kryper en isende følelse i hele kroppen min og angriper en hver nerve jeg har i meg.

    I dag er det fem år siden 77 kjøkkenstoler for alltid ble tomme. 77 mindre smilefjes i landet og så mange mennesker som for alltid vil ha en sønn, søster, mor, barnebarn, bestevenn og søskenbarn for lite i familien.

    For alltid lever de med en sorg vi som står utenfor ikke en gang kan ane omfanget av. Men det vi kan gjøre er å strekke ut en hånd, sørge for at alle blir sett, gi hverandre en klem og fortsatt tro på demokratiet.

    Jeg har aldri stemt Arbeiderpartiet og jeg er veldig ofte uenig med som er medlem av AUF og nettopp derfor er vårt lille land så fint. Fordi vi har denne flotte ytringsfriheten som gjør at vi alle har rett til hver vår mening. Når han valgte å skyte ned ungdom fordi han ikke var enig meningene deres, så valgte han å skyte ned oss alle. I dette lille landet så er alle rammet, om man ikke selv kjenner en som var der så kjenner man en, som kjenner en og det betyr at vi alle er rammet. For det er vår ytringsfrihet han forsøkte å kneble.

    I dag er det fem år siden den mørkeste fredagen i Norges historie. Måtte vi aldri få en ny 22. juli.






    This month, we're all Orlando

    • 14.06.2016, 23:30

    Understand that sexuality is as wide as the sea.
    Understand that your morality is not law.

    Understand that we are you. Understand that if we decide to have sex whether safe,
    safer, or unsafe, it is our decision and you have no rights in our lovemaking.

    ― Derek Jarman

     

    Tenk at det finnes mennesker ute i denne verden og puster den samme luften som deg og meg. Mennesker som er så fylt opp av ondskap at selv Djevelen ville grått for deres fortapte sjel. For mennesker som går til angrep på mennesker som elsker, de fortjener ikke å bli kalt mennesker.

    //

    Think about the fact that there are humans out in this world that breathes the same air as you and me. Humans so filled up with evil, that even The Devil are crying out for their lost souls. For people who attacs people that loves, they don't deserves to be called humans.

    Orlando <3






    Life is scary, get used to it

    • 09.06.2016, 05:57


    Det finnes så mange serier her i verden og jeg liker så mange. Men Scrubs gikk inn i hjertet mitt og her er en av de scene jeg hat forelsket meg i. Hvis du ikke har sett Scrubs enda, så må du se den nå. Du vil ikke angre. Jeg lover.


     


  • Publisert i Film




  • Just as a painter paints, and a ponderer ponders, a writer writes, and a wanderer wanders

    • 09.06.2016, 00:09

    Some journeys in life can only be traveled alone.
    - Ken Poirot

    Akkurat nå sitter jeg på hotellrommet i Paddington og bare slapper av. Jeg valgte å ta undergrunnen med to kofferter og det gikk overraskende bra må jeg si. Dagen i dag gikk ikke helt som planlagt. Jeg fikk knapt noe søvn natt til i dag, men jeg havnet på en rad alene på flyet og da fikk jeg sovet litt igjen. Hotellet kunne jeg ikke sjekke inn på før to og jeg var selvfølgelig der halv tolv. Etter å ha sittet litt i Sussex Garden valgte jeg å komme meg videre til Oxford Street. Jeg har så ufattelig lyst på en av de Firebird-jakkene fra Addidas, men jeg endte opp med å gå feil vei så fikk ikke sett etter den i dag. Ellers, ellers var jeg tur innom Urban Outfiters og en bokhandel. Skulle bruke god tid på Primark i dag, men jeg endte opp med å dra tilbake til hotellet for å ta en dusj slik at jeg kunne prøve klær uten å føle meg svett.

    Men slik gikk det ikke.

    For når jeg kom tilbake til hotellet og fikk rommet mitt (som består av to dobbeltsenger + en enkeltseng av alle verdens ting) så ville jeg ta meg en god dusj og det som skjedde var at varmtvannet ikke fungerte. Jeg fikk det ikke til å komme varmt vann i det hele tatt og der sto jeg da. Naken i dusjen og fikk ikke vannet til å fungere. Vurderte å ringe opp til resepsjonen, men jeg var så ufattelig sliten at jeg orket ikke tanken på å kle på meg for at de skulle komme inn for å sjekke det. Jeg startet å titte rundt på andre hotell for jeg var så inderlig fortvilet og utfattelig sliten.

    Så jeg sovnet.

    Da er det jo sjekt å vite at man reiser alene og at ingen andre forventer noe av deg. Fordi det var ufattelig godt å sove og når jeg stod opp så fungerte dusjen. Jeg har sikkert gjort noe rart når jeg stod der, men jeg fikk omsider tatt dusjen min. Dessverre ble det for sent til å dra tilbake til Oxford Street, så den planen er utsatt til i morgen. Gleder meg til å spise god frokost og bruke tiden på akkurat det jeg vil bruke tiden på og ikke hva alle andre vil. Det er det beste med å reise alene merker jeg. Det hadde vært kjekt å ha noen å prate med nå på kveldstid, men jeg overlever.

    Blir spennende å se hvordan den denne weekenden blir. Skal være her frem til søndag og må si jeg skikkelig gleder meg til å bruke denne tiden til å utforske London på egenhånd.

    BGaDIuhF-TC

    Her ser dere en liten video av rommet mitt. Tror jeg kommer til å klare meg på denne plassen frem til søndag altså. Nå skal jeg avslutte kvelden med et glass rødvin, for hvis det er ferie, så er det ferie altså.






    Life is either a daring adventure or nothing

    • 08.06.2016, 11:19

    By seeing London, I have seen as much of life as the world can show. Samuel Johnson
    Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/s/samueljohn383727.html?src=t_london
    By seeing London, I have seen as much of life as the world can show. Samuel Johnson
    Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/s/samueljohn383727.html?src=t_london
    There's nowhere else like London. Nothing at all, anywhere. Vivienne Westwood
    Read more at: http://www.brainyquote.com/quotes/keywords/london.html

    There's nowhere else like London. Nothing at all, anywhere.
    - Vivienne Westwood

    Jeg sitter på toget til Liverpool Street og lurer på om jeg vil ta taxi eller undergrunn til hotellet. Klarer ikke helt å bestemme meg. Opprinnelig skulle jeg til Allicante og møte familien, men tiden ble for knapp og prisen for høy. Når det ikke gikk, så valgte jeg å reise tilbake til London. London som jeg har vært i to år på rad. Dette blir min fjerde tur og første gang jeg reiser alene. Fra onsdag til søndag er jeg helt på egenhånd i byen som ikke sover. Det kommer til å bli fantastisk og jeg gleder meg til å kunne gå hvor jeg vil, når jeg vil uten å måtte inngå kompromisser. Jeg ser frem til en weekend kun med meg selv i en by hvor de sier ?Sorry love? når de dulter bort i deg.

    Dette kommer til å bli en bra uke.



     






    Conversations that never will happen

    • 05.06.2016, 09:26

    Det er lenge siden vi har pratet sammen. Skikkelig pratet sammen. Du og jeg. En til en. Det er så mye som har skjedd siden vi så hverandre sist. Ting som har endret seg, mennesker som har forandret seg. Jeg har forandret meg og jeg har den følelsen nå av at jeg fortsetter å forandre meg. Jeg vet ikke helt hva jeg vil lenger, jeg trodde jeg hadde en plan ? men den er blitt så diffus og jeg husker ikke lenger hva den var.

    Hvordan går det med deg egentlig? Hvordan er det der du er nå og hvor er du egentlig? Du sa aldri hvor du skulle, du bare dro av sted så sykt fort. Jeg rakk liksom ikke snu meg før du forsvant ut døren uten å se deg tilbake. I lang tid trodde jeg du tullet. Ventet på at du skulle komme tilbake og si at det ikke var noe for deg. Men du kom aldri tilbake og jeg starter vel å innse at du faktisk har reist for godt, men det betyr ikke at jeg aksepterer det. Jeg kommer nok aldri til å akseptere det.

    Jeg driver nå fortsatt å leter etter meg selv, håper jeg finner meg selv snart. For jeg har denne følelsen av at det er et sted jeg må være, et sted annet enn her jeg er nå. Men jeg kan ikke for harde livet finne ut hvor, hvorfor eller hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg tenker ofte på deg. Selv om jeg ikke tenker på deg hele tiden lenger, så tenker jeg på deg flere ganger om dagen. Noen dager mer enn andre og andre dager mindre igjen. Det kommer og går i bølger.

    Men det går aldri en dag uten at jeg tenker på deg.

    Jeg var irritert på deg i begynnelsen, selv om jeg vet det ikke var din feil. Det var bare så sabla idiotisk at du brått måtte dra. Selv om jeg vet du gjerne skulle kommet hjem igjen. Men det er vel slik livet skal være, noen ganger må man bare ta en annen vei og man må bare ta den der og da.

    Nå og da så ser jeg deg, ikke slik at du står foran meg slik du pleide. Det går jo ikke, men allikevel så ser jeg deg. For noen sekunder, jeg merker parfymen din og jeg har deg i utkanten av øyekroken min. Allikevel er du borte hver gang jeg snur meg for å rope etter deg. Akkurat som du har løpt din vei. Det hadde vært fint om du tok deg litt lenger tid neste gang. Hadde jo vært hyggelig om du tok deg tid til en prat, om enn for noen minutter. Men jeg forstår jo at det ikke passer.

    Skulle gjerne fortalt deg alle tingene som skjer i livet mitt nå. Alt som har skjedd. Og så hadde det vært kjekt med en oppdatering fra deg. Hvordan det står til med familien og slikt. Høre om de hilser til oss andre og så kunne du ha overbringt en hilsen til dem.

    Men jeg ser jo at det ikke er mulig.

    Er mye mer som du burde vite. Men det nytter ikke å tenke på det hvert eneste sekund av livet mitt. For som Bon Jovi sang ?It?s my life and it?s now or never. I ain?t going to live forever? Favorittsangen din, en av mange. Favorittsangen vår.

    Når jeg hører deg sangen, så tenker jeg på Bon Jovi konserten, Osloturen, julen du fikk billettene, hele turen, afterparty med Billy Falcon, øl, autografer, sommer og regn. Men mest av alt så husker jeg hvor glade vi var, hvor lykkelige vi var. Hvor levende vi var i det øyeblikket. Det var en ufattelig bra tur og jeg må nå si at det var ufattelig kult av presten å la oss spille den i begravelsen din. Det likte jeg veldig godt.

    Savner deg Mamma.






    please don't break me

    • 04.06.2016, 23:41

    Politeness is the flower of humanity.
    Joseph Joubert

    "Kan du vær så snill å hjelpe meg?"
    "Unnskyld, kunne du ha [...]?"
    "Du - jeg tror kanskje det er gjort en feil her."

    Enkle fraser. Korte og høffelige.
    Setninger som tar noen få sekunder lengre av tiden din.
    Ord som tar noen sekunder lengre av tiden min -
    men ord som gjør dagen min bra.

    Tre sekunder maks.
    Ikke alltid det en gang.

    Noen ganger - noen ganger tar det kortere tid.
    Og det tar mindre energi.
    ---
    Tro det eller ei.

     

    Du kunne brukt de tre setningene over -
    men du valgte istedenfor å bruke setninger som dette

    "Døh - det forbanna systemet deres fungerer jo faen meg ikke!"
    "Du må faktisk ordne dette nå!"
    "HVA I HELVETTE ER DET SOM HAR SKJEDD HER. DERE HAR FAEN MEG DRITI DERE LODDRETT UT HER OG DET ER FAEN MEG IKKE GREIT"

     

    ...

    ...

    ...

    ...

    ...

    ...

    I over 10 år har jeg jobbet med og for mennesker.
    Mer enn ett desennium av livet mitt
    har jeg brukt på
    å hjelpe deg

    Jeg har gjort det i kassa og på gulvet i en butikk
    Flere år på rad har jeg vært en av de som stod i tivolibodene -
    når du tok med deg barna for å gjøre noe gøy.
    År etter år har jeg plukket opp telefonen -
    for at du skal få tjenester du trenger og servicen du fortjener.

    Og

    så mange av dere har vært så høfflige
    snille
    tålmodige
    overbærende
    og så mange andre fine ting

    dere har stått sammen med meg
    igjennom

    kasser som ikke fungerer
    frysealarmer
    strømbrudd
    brannøvelser
    tivoliregn
    for lite veksel
    for mye enkroninger i kassen
    telefoner som hakker
    pc'er som henger seg
    elektronikk som ikke vil være med i 21. århundre
    og så mange andre hendelser

    Dere er fine dere.
    Dere som alltid smiler og er blide
    Dere, som til tross for at det er gjort en feil eller femten
    dere som kommer tilbake og snakker til meg som et menneske
    Dere som husker hva mamma og/eller pappa sa hjemme
    at man skal behandle andre mennesker bra
    Dere som husker at jeg
    Jeg er også et menneske
    Jeg og mine kollegaer
    Vi er noens døtre og sønner
    Vi på samme måte som dere er
    venner, søsken, familie, mann, kone
    Vi bak disken
    vi er også noen som tenker over hva som har skjedd på slutten av dagen.

    Dere er fine og dere er de jeg vil huske best når jeg kommer hjem på slutten av dagen.

    Men
    ...

    Noen ganger - noen ganger er det vanskelig å huske dere
    For noen andre
    noen andre glemte å være snille mot meg.

    Noen andre syntes det var helt greit
    å komme inn i min verden
    for å trakkasere meg

    fordi systemene ikke fungerte
    eller noe var feil
    og kanskje hadde vi gjort en feil

    men jeg lover deg
    det var ikke meningen

    Vi mente ikke å gjøre noe galt.
    Men vi bak kassen, i telefonen, i tivoliboden
    - vi er også mennesker

    Og noen ganger feiler mennesker.

    Men istedenfor å ta det på en fin og normal måte
    Istedenfor å henvende deg på en måte
    du selv hadde ønsket å bli snakket til på

    så valgte du å skrike
    mene at jeg hadde gjort det med vilje
    noen ganger kaller du meg ting
    stygge ting
    ting du ikke ville akseptert at din datter fikk høre
    fra sånne som deg

    du forventer at jeg skal stå på pinne for deg
    - mens du slenger varene på disken så hardt at melken søler utover hele båndet mitt

    men hvis jeg sier noe tilbake til deg
    så bryter det løs et inferno

    for jeg må jo fatte og begripe

    AT NÅR DU JOBBER I EN SATANS BUTIKKE SÅ HAR DU FAEN MEG IKKE DU SKULLE SAGT TIL MEG SOM HAR SKAFFET MEG EN SKIKKELIG JOBB DET MÅ DU JO VITE JÆVLA FITTEKJERRING DRA TIL HELVETTE FOR JEG KOMMER ALDRI TIL Å BESØKE, RINGE, BRUKE DENNE TJENESTEN ELLER KOMME PÅ DETTE TIVOLIET IGJEN FORDI JEG KAN VELGE OG HADDE FORBRUKERENE BESTEMT SÅ HADDE DU VÆRT UTEN JOBB FORDI DU ER JO EN TALENTLØS LITEN FITTEKJERRING SOM SER HELT JÆVLIG UT OG STEMMEN DIN ER GRUSOM OG JEG HATER DEG OG SJEFEN OG DATTEREN TIL SJEFEN OG MOREN DIN OG HVORDAN KUNNE EGENTLIG FORELDRENE DINE FEILE SÅ GRUNDIG I OPPDRAGELSEN DIN HOREUNGE....

    og jeg trekker pusten min dypt mens jeg tenker stygge, stygge ting om deg
    og lurer på hva jeg har gjort galt i dag
    for dagen min
    dagen min var fin og jeg ville jo egentlig hjelpe deg
    men alt jeg nå håper på er at du har mistet kvitteringen
    at ungen din mister isen på det hvite skjørtet ditt
    og at du ikke lenger har noen angrefrist

    og det er så ufattelig dumt
    for jeg ville jo virkelig si til deg at dette kom til å ordne seg

    for det var jo ufattelig kjedelig at dette skjedde
    men du bare måtte rope så høyt og nå har jeg vondt i hodet
    og egentlig skulle jeg gjøre noe etter jobb
    men jeg må bare dra hjem og sove bort alle slemme ordene

    noen ganger sier du unnskyld og noen ganger så tilgir jeg deg

    men noen ganger kan jeg ikke tilgi deg
    fordi jeg lærte når jeg var liten
    at selvom man har en dårlig dag
    så må man være snill mot andre

    noen ganger så hisser du deg bare litt opp
    men så kommer du på at jeg er som deg
    og du roer deg ned

    men jeg husker ikke deg heller så godt

    fordi noen andre ropte så høyt
    at det egentlig gjør litt vondt inni meg
    fordi jeg ville jo bare hjelpe deg.

    Og derfor håper jeg
    at hvis du nå føler deg støtt
    at du neste gang tenker over før du


    rakker ned på
    meg og jobben min

    før du kaller kollegaene mine navn

    før du seksuelt trakkaserer meg

    før du kaster ting på båndet og etter(!) meg

    jeg håper at du neste gang tenker
    "ville jeg akseptert slik oppførsel ovenfor mine barn og foreldre?"

    Er svaret nei
    så håper jeg du husker at jeg er noen datter
    og han bak meg er noens far

    og tenker du ja

    så håper jeg

    ...

    AT DU ALDRI FÅR GOD SERVICE IGJEN
    OG AT DU IKKE FÅR JULEMIDDAG HOS BARNA DINE
    OG AT FORELDRENE DINE KASTER DEG UT AV LIVET DERES!

    ...

    og til deg som ikke følte deg støtt

    takk for at du har litt tålmodighet når det trengs

    -

    sammen skal vi nok få ordnet dette for deg.






    Gratulerer med frigjøringsdagen

    • 08.05.2016, 15:43

     

    Gratulerer med frigjøringsdagen i dag.

    Takk til veteranene som kjempet for at vi fortsatt kan si det vi mener og leve i et demokrati.

    Takk til alle som i dag er i forsvaret og klar til å kjemp for den.

    Dere er nå ganske fine.



     






    Det du engang lovte

    • 09.04.2016, 02:12

    Når vi møttes ?
    Så var sommeren på sitt vakreste

    Og du lovte meg
    Å se resten av livet sammen

    Men

    Høsten pleide aldri å være så kald ?
    Før du kom inn i livet mitt






    En historie om barnevernsansatte

    • 29.03.2016, 08:33


     

    Startet dagen i dag med et veldig personlig innlegg på facebook. Ettersom jeg nå har lagt det ut der, så kan jeg liksågodt legge det ut her også. Slik at noen av dere også kan få en oppvekker om noen av de som arbeider i barnevernet.

    I dag tenker jeg å starte dagen med et veldig langt og et veldig personlig innlegg om barnevernsansatte og hvor mye innvirkning de kan ha på mennesker. Jeg slenger også med et bilde av meg selv. Det ble tatt en eller annen 17. mai. For cirka 20 år siden. Den jenta du ser på bildet, er den jenta som møtte disse to kvinnene langt oppe i Nord. Håper du tar deg tiden til å lese det.
     
    Det skrives så mye om barnevernet om dagen. Noe godt og mye som er ille. Jeg har sett begge deler. Jeg har sett barnevernet være til stede der de trengs. Jeg har sett de trekke seg unna der det var best og jeg har sett de snuble og ødelegge når de burde gjort bedre.
     
    Men det er egentlig ikke det jeg ville skrive om i dag. I dag skal jeg være langt mer personlig enn det jeg noen gang har vært.
    Noen på denne vennelisten min her inne på Facebook vet at jeg kommer fra litt røffere bakgrunn enn mange andre, noen aner det ikke og noen har vel skjønt at jeg ikke alltid har hatt det helt enkelt i løpet av livet.
     
    I dag vil jeg skrive om enkeltmenneskene som jobber i barnevern og sosialtjenestene. Jeg vil si noen ord om hverdagsheltene. De som kommer på jobb hver dag til tross for at de kommer til å bli kalt stygge ord og navn. Til tross for at systemene jobber mot dem og de ikke får gjort det de kan og de vil. De som ender som skyldebukker når verden rundt andre raser sammen.
    For når alt kommer til alt, så er de mennesker som drar hjem med hele verden på skuldrene sine og sliter med at de ikke fikk gjort nok denne dagen heller.
     
    I dag vil jeg takke dere. Dere som står opp hver dag og jobber. Jobber for å få barn ut av dårlige hjem, jobber for å få kvinner og menn ut av voldelige forhold, jobber for å få barn tilbake til foreldrene sine, jobber mot skjemaer, mot sjefene sine, mot dårlig foreldre, mot for korte og for lange frister og noen ganger mot hele verden.
     
    Jeg er ikke ute etter å skape en debatt om hva som bør endres. Jeg vil sende en hyllest. En hyllest til kvinnen fra sosialtjenesten, hun jeg aldri kunne fordra, fordi stemmen hennes var for høy, hun var for direkte og det virket som hun glemte at jeg bare var et barn. Jeg vet ikke alt som skjedde, for jeg var et barn, men jeg vil takke henne. Fordi Mamma var så ufattelig takknemlig for henne. For henne som skrek for høyt og sa ting rett ut. Hun ropte så høyt og så lenge at en dag når jeg var 10 år så satt Mamma og jeg på et fly som tok oss tilbake til Østfold igjen. Jeg forlot kanskje mange gode venner der, men Mamma og jeg forlot en mann ved navn fluesoppen som tror det å slenge kvinner i veggen og bruke de som boksebag er helt okei. Vi forlot tomme ølflasker, mange pusekatter, hunden ved navn Rex, knuste vinduer, glass og asjetter, dører som smalt for hardt igjen, baderomsdøren med det knuste håndtaket og veldig mange andre dårlige minner.
     
    Mamma glemte aldri hun som skrek så høyt, fordi hun visste. At skrikingen hennes fikk oss bort og reddet oss. Så jeg vil si takk til henne, som brukte fire år på å skrike. Jeg vet hun gjorde så veldig mye mer enn å rope, men det er så mange ting jeg har glemt fra den tiden. Så jeg vil si takk for at Mamma sa at skrikedama møtte opp på jobb hver dag, for å få oss til å flytte vår vei slik at vi skulle få det bra.
     
    Jeg vil si takk til hun andre. Hun som var på alderen til mamma med en jente på min alder. Hun som alltid passet på meg og tok meg med på ting. Ikke fordi hun måtte, men fordi hun så at jeg trengte en hand å holde i. Så hun tok hånda mi og passet på meg. Lot meg leke med hennes jente hjemme hos henne slik at jeg kunne få lov til å være et barn jeg også. Jeg vil takke henne. For en gang når det hvite huset på toppen av bakken ble en skikkelig krigssone og jeg som et barn i krigen var nødt til å bli umiddelbart evakuert så tok hun hånden min og kjørte meg hjem til henne og lot meg være der frem til det var trygt å dra hjem. Jeg husker ikke lenger hvor lenge jeg var der, om det var en uke eller seks. Men jeg husker at jeg ble kjørt på fotballkamper og jeg kunne gå på skolen der vennene mine var og jeg hadde en jeg kunne leke med. Jeg husker at hun ordnet meg på håret og jeg husker jeg midt opp i alt det vonde var trygg. Jeg fikk lov til å gi klemmer til noen som oppriktig brydde seg om meg. For det var ikke noe hun måtte gjøre. Det ble bare gjort. Så istedenfor å ta meg i hånda og føre meg i en bil som ville kjørt meg til fremmende mennesker, så passet hun på meg. Langt utover det som står skrevet i stillingsinstruksen til en barnevernsansatt.
     
    Jeg vil så gjerne si takk til disse to og så vil jeg innstendig be dere andre om å kutte ut navnkalling om alle i barnevernet. For når dere kategoriserer alle ansatte, så er dere med på å dra disse to inn i denne drittkastingen og det er faktisk ikke greit.
     
    Grunnen til at jeg skriver dette er også for at dere som står utenfor og ikke vet hva dere helt tenker om barnevernet og de ansatte, dere trenger å vite om disse to. Dere trenger å vite, at når de som skriker at barnevernet kun består av idioter, de tar feil.
    For det finnes mange flere versjoner av disse to. De som roper så høyt, at man en dag ikke drar hjem fluesopper som bruker kvinner som dørmatter og roper til barn som ikke har gjort noe galt. Til de som holder åtte år gamle jenter i hånden og passer på at hun midt i det vonde også klarer å være det hun er, en åtte år gammel jente med skolevenninner og barbiedukker.
     
    Jeg ville bare si takk i dag, til disse to. For hadde ikke disse to valgt akkurat de jobbene de gjorde, eller om de sluttet den første dagen de ble kalt navn, så ville ikke de vært der når Mamma og jeg trengte dem. Da hadde det vært noen andre der, noen som kanskje ikke orket å rope så høyt og noen som ikke likte å holde fremmende barn i hånden.
     
    Hadde ikke de vært der da, så vet ikke jeg hvor jeg hadde vært nå.
    Så tusen takk til alle hverdagsheltene der ute, som kommer på jobb til tross for sinte leserinnlegg, trusler og navnkalling. Dere betyr noe og jobben dere gjør er viktig.
     





    Appelsinsjokoladekake

    • 27.03.2016, 23:14

    Let them eat cake
    - Unknown

    Har i dag bakt kake og det er ikke noe jeg vanligvis gjør. Hovedakelig fordi jeg ikke spiser så mye kake. Men i dag bakte jeg og nå håper jeg snart det kommer besøkt for ellers blir den ikke spist opp. #Klassisk Sol

    Ja, det er jeg som har pyntet kaken. Jeg pynter kaker som en treåring.

    Kan fortelle at den ble veldig god og hvis du kjeder deg så anbefaler jeg deg å bake en slik kake.

    Det du trenger til kaken er:
    3 egg
    4 dl sukker
    200 gram smeltet smør
    3 dl hvetemel
    Revet skall fra to appelsiner
    Saften fra tre appelsiner
    1 ts bakepulver
    2 ts vaniljesukker
    3 ts kakao

    Start med å smelte sukkeret slik at det kan avkjøle seg.
    Bland sammen eggene og sukkeret
    Ha opp i kakao og det avkjølte smøret.
    Deretter har du opp i resten av ingerdiensene.

    Hos meg ble kaken for flytende, så jeg helte opp i litt mer mel og litt mer kakao for at røren ikke skulle være for flytende.

    Stek den på midterste rist på 180 grader i 35 - 45 minutter.

    Når du har tatt kaken ut så kan du lage glasuren til den og da trenger du følgende:

    150 gram mykt smør
    200 gram melis
    1 ts vaniljesukker
    3 ss kakao
    4 ts kaffe (jeg brukte espresso)

    Bland alt sammen, smør på den avkjølte kaken og sleng gjerne på noe pynt slik jeg har gjort.

    Kaken er saftig og god.

    Jeg personlig visste ikke at jeg var så god til å bake sjokoladekake. Jeg må bare si at jeg er ufattelig stolt av meg selv.


  • Publisert i Kake




  • Trekk pusten

    • 22.03.2016, 03:54

    Du sa du mistet pusten av ordene mine.
    Je g ba deg trekke puste dypt,
    for der finnes viktigere mennesker å dø for.






    Livet som arbeidsledig

    • 21.03.2016, 07:30

    Livet de siste ukene har vært et evinnelig kaos skal jeg si dere. Jeg er arbeidsledig. Noe som er veldig merkelig for meg å være ettersom jeg alltid har pleid å ha omtrent tusen baller i luften samtidig. Nå har jeg ikke det. Eller, jo. Leilighetssalg pleier å holde folk i aktivitet. Men det å ikke være samme sted åtte timer hver dag er for meg helt merkelig å tenke på. Så jeg pløyer meg igjennom side etter side på nav.no og alle andre søkesider.

    Jeg sa vel egentlig at jeg skulle sove en uke etter siste arbeidsdag, men det fikk jeg ikke lov til da jeg ble kalt inn til intervju i Harstad. Hadde sykt lyst på jobben og kom meg videre til andregangsintervju. Helt ærlig så var jeg så overbevist om at jeg skulle få den, men slik gikk det ikke. Var så utrolig skuffa, i to timer. Det nytter ikke henge med geipen når man leter etter nytt sted å arbeide. Det pleier generelt aldri å ha noe for seg det å henge med geipen.

    Jeg regner uansett med at grunnen til at jeg ikke fikk den stillingen i Harstad er fordi det finnes noe annet der ute som passer perfekt for meg.

    Det ble forresten sendt en søknad i går. Herregud, den jobben VIL jeg ha. Men tiden får vise. Med dette markedet i dag så er det jammen meg ikke lett. Men det er bare å bite tenna sammen og så på. Nå går dagene til familiebesøk og opprydding. Alt det man ellers nedprioriterer i en altfor stresset samfunn. Har brukt over en dag på å rydde meg gjennom klesskapet mitt og kvitte meg meg klær. Jeg har dessverre altfor mye klær. Kjoler som aldri er brukt, hvor merkelappen fortsatt henger på, to år etter innkjøpet. Er det mulig? Hva i all verden var det jeg egentlig tenkte på når jeg kjøpte det? Klær blir gitt bort til venner, familie og uff. Noe blir lagt bort for salg slik at jeg får noen kroner inn på det jeg har brukt altfor mye. Veldig mange av oss kvinner er nødt til å roe ned på innkjøpene. Har gitt meg kjøpestopp og jeg skal jo ikke handle ting jeg ikke trenger. Er heller ikke vits da å ha mange klær liggende i skapene som aldri blir brukt. Spesielt ikke når det går mennesker der ute som sliter i kulden fordi de ikke har noe å dekke seg til med.

    Må si det var rart å skrive et slikt blogginnlegg igjen. Er så ufattelig lenge siden jeg har gjort det. Men litt morsomt også. Vi får se om jeg kommer til å fortsette med det, eller om det går tilbake til å bli publisert enkle tekster her og der. Har jo ikke noen jobb å gå til om dagen, så før prøve å bruke tiden på å skrive mer og selvfølgelig jobbsøkingen. Jeg starter å innse hvorfor folk blir lei å søke jobb, jeg har ikke gjort det i mer enn et par uker og kjeder meg allerede. Men sånn går det når man ikke lenger har noe sted å gå til. Blir spennende å se hvor jeg havner til slutt. Er jo nesten et lite eventyr dette, som jeg ikke vet hvordan ender enda.

    Det får tiden vise.






    Kreftens kjedebrev

    • 20.03.2016, 23:20

    ?Today we fight. Tomorrow we fight.
    The day after, we fight.

    And if this disease plans on whipping us,
    it better bring a lunch, 'cause it's gonna have a long day doing it.?

    - Jim Beaver, Life's That Way: A Memoir

     

    Titt og ofte dukker det opp innlegg på veggen min som går noe ala "Ingenting er mer smertefullt enn å se noen du er glad i på slutten av sitt liv, eller det å se at livet må gis tapt på grunn av kreft"

    Dette kan jeg signere etter å ha mistet Mamma til den sykdommen.

    Videre i flere av disse tekstene dukker det ofte opp sitat som ligner dette:
    "Jeg vet at mange ikke bryr seg om meldingen fordi kreften ikke har berørt deg og at du ikke vet hva det er å ha kjempet denne kampen, eller hatt noen du er glad i måtte kjempe denne kampen"

    Altså, det dere egentlig da sier er at det finnes mennesker som aldri har blitt berørt av kreft. De har aldri opplevd at noen i utvidet krets har hatt kreft og derfor bryr deg seg ikke. De bryr seg ikke om kreft? Jeg vil nå kunne si at alle bryr seg om kreft og alle vet det er en sorg for de som står opp i det. Det å ikke dele denne teksten betyr ikke at man ikke bryr seg om det. Jeg vil nå heller si at det betyr at man tar hensyn til de som faktisk er rammet som slipper å lese dette forsøket på å gi noen dårlig samvittighet.

    Fordi Mamma døde av kreft og jeg ikke deler denne teksten, mener du oppriktig talt at jeg da ikke bryr meg? For hvis du mener det så kom gjerne til meg og fortell det, så skal jeg virkelig fortelle deg hva jeg mener om deg. Hvis du nå tenker at det ikke er det du mente, så vil jeg du skal lese tekster du deler videre på facebook og alle andre sosiale medier FØR du deler dem. For jeg er sikker på at hadde du tenkt deg om et par ganger så hadde du kanskje ikke stått bak det utsagnet heller.

    Ikke be meg sette en slik idiotisk tekst på veggen min i en time for å minnes de som kjemper, har kjempet og de som har tapt kampen mot kreften. Kjære deg, jeg minnes Mamma hver eneste dag på min egen måte. Så ikke bekymre dere. Jeg er ikke helt hjerteløs selvom jeg ikke har delt de innleggene deres.

    For her er sannheten, dette innlegget hjelper ingen. Selv ikke når dere deler de tekstene med statistikk som er hentet ut av vinden. De går sånn her: "Kun 3% av mine venner vil dele dette"

    Virkelig?

    Dette innlegget er ikke noe annet enn et forsøk på å sparke de som allerede sliter. Tenk heller på de som får gjennoppleve de grusomme øyeblikkene sine når de er nødt til å lese det tullet der. Til informasjon så får jeg faktisk litt vondt i magen hver gang jeg hører ordet kreft, fordi det er sykdommen som gjorde at jeg mistet Mamma. Tenk på de som får verre følelser av det. Det er de dere bør ta hensyn til.

    Hvis dere virkelig vil støtte og minnes de som har gått bort, de som har kjempet og de som fortsatt kjemper, så foreslår jeg heller at du går inn på Kreftforeningen sin side og gir et bidrag til dem og kreftforskning. For det slike innlegg her på facebook, det hjelper ingen som helst.






    Kvinne som har seksuell omgang med menn mot betaling

    • 19.03.2016, 03:03

    Vi prøver å være så flinke om dagen. Vi lærer barna våres (eller deres, jeg har ingen unger) om at mobbing ikke er greit. Blir man hentet inn til foreldremøtet og får høre at ens egen utvalgte har vært slem mot noen i skolegården, så ser man sjokkert ned på poden sin og lurer på hvor i all verden de har lært dette. For det er da ikke slik man gjør, er det?

    Barnet vil selvfølgelig titte spakt ned i gulvet, mens de tidlig lærer at det aldri kommer noe svart hull for å dra de med seg. Alt man ønsker å unngå her i livet, må man dessverre møte.

    Barnet, mor og far drar hjem mens man fortsatt er i dyp forferdelse over mobbingen. Hvordan kan dette ha skjedd? Har vi feilet som foreldre? Har noen av juniors venner lært barnet det? Det er nok foreldrene deres som har gjort det. Ja, det må det være. Eller? De er jo så hyggelige da. Det kan ikke være de heller.

    Hvor har vi feilet?

    Hvor?
    Hvor?
    Hvor?
    Hvor?
    Hvor?

    Samfunnet har feilet som et samfunn og dere har feilet som foreldre.

    Dere feilet over middagsbordet når dere kalte sjefen for en kødd og dere feilet når dere foran tv'en sa at hun som var foran kameraet var kledd som en hore. Samfunnet feilet i kommentarfeltene. Der feiler vi fortsatt hver eneste dag.

    Nå sitter det godt voksne eldre damer hjemme og kaller Anna Ramussen for en hore.
    La oss slå dette ordet opp.

    Hore: "kvinne som har seksuell omgang med menn mot betaling, gatepike, prostituert"

    Noen bør kanskje informere Anna om at hun er en gatepike, for jeg tror ikke hun er klar over det. Igjen, det kan jo være fordi hun ikke er det.

    Det har vært mange innlegg om det nå om dagen og det med god grunn. For det er ikke  greit å kalle folk for hore. Det bare er ikke greit. Vi har i dag jenter som står i skolegården og kaller hverandre horer. Det er jenter som kommer hjem og gråter sine modige tårer fordi de i dag igjen har blitt kalt skjellsord. Vi har foreldre som ser på barna sine og må kjenne hvordan det gjør så vondt i hele kroppen fordi de klarer ikke å trøste det utrøstelige barnet. Vi har gutter som feier over jenter, snakker om det i etterkant og slenger dritt til jentene det gjelder.

    Og hvorfor skal de ikke gjøre det?

    Når du hjemme kaller en ung kommende trebarnsmor for hore og hva verre er, så bør det vel være greit at datteren din også blir kalt en hore? For hun har jo faktisk kledd seg i et kort skjørt og hatt sex med tre stykker.

    Samfunnet; ta dere sammen!






    Når engler har bursdag

    • 15.03.2016, 23:42

    "My mother taught me about the power of inspiration and courage, and she did it with a strength and a passion that I wish could be bottled"

    Nå som denne dagen går mot slutten, så vil jeg bruke den siste halvtimen til å si gratulerer med dagen verdens beste Mamma. I dag skulle du blitt 49 år. Meningen var at venner og familie fra fjern og nær skulle ringe deg og synge hurra for deg med sine falske stemmer. Jeg skulle danset rundt deg og i god Sol Skipnes-stil skulle jeg med min ekstraordinære stemme diktet opp en bursdagssang som sikkert hadde inneholdt noen fraser som gikk ut på at det i dag bare er 356 dager til du fylte 50 år og du i god Mammastil skulle diktet opp noen banneord til meg. Okei da, la oss ikke tulle - alle hadde fått liksombanneordene dine og du hadde hardnakket påstått at du var 29 år.

    Men det har ikke vært noen liksombanneord i dag, eller falske og ekstraordinære sangstemmer. Ikke noen fra fjern og nær som har ringt for å gratulere og mobbe deg. Det er heller ikke 365 dager til du fyller 29 år og omtrent 7665 dager. For du kommer alltid til å være 45 år og fordi du døde så ung, så blir du aldri gammel. Selvom du skulle hatt masse fremtid igjen, så har du ikke det.

    Men jeg vil allikevel si gratulerer med dagen til verdens beste Mamma. Jeg håper du danser utover natten med englene og spiller Bon Jovi litt høyere. For det skal jeg gjøre. For du er absolutt ikke glemt.

    Savner deg ❤










    Everybody is at war with something.
    I'm at war with my own heart sometime.

    Navnet er Sol og bostedet er Moss.

    Bloggen skrives av © Sol Skipnes og er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk.

    Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

    Kontakt: solskipnes(at)gmail(dot)com



    Fortiden


    Bloggdesign av



    hits