Sol Skipnes




Fem fra Mormor hilser og sier unnskyld

  • 03.02.2016, 15:00

Etter å ha lest "En mann ved navn Ove" og "Mormor hilser og sier unnskyld" så har jeg fått en ny favorittforfatter ved navn Fredrik Backman. Når han skriver så treffer han nerven din, og han har så ufattelig mange gullkorn i bøkene sine. Fantastisk forfatter. Les disse bøkene, dere vil ikke angre.

Her er fem sitater fra "Mormor hilser og sier unnskyld"


1: Dødens mektigste kraft er ikke at den kan få folk til å dø, men at den kan få menneskene som blir etterlatt, til å ville slutte å leve.

2: Når noe fryktelig skjer, sier folk i den virkelige verden alltid at sorgen blir mindre enn tiden, men det er ikke sant. Sorgen og savnet er konstant, men hvis vi alle var nødt til å gå rundt og bære på den resten av vårt liv, ville ingen noensinne holde ut noen ting i det hele tatt. Tristheten ville lamme oss. Så vi pakker den til slutt bare i kofferter og finner et sted å plassere den.

3: Bare annerleder mennesker forandrer verden. Ingen som er normal, har noensinne forandret en dritt.

4: Ikke alle monstre ser ut som monstre. Det finnes slike som bærer sine monstre inne i seg.

5: Hvis man hadde boret hull i veggene og gulvene i huset, ville alle naboene ha kunnet strekke ut hendene og berøre hverandre, så nær levde de sine liv, og likevel visste de ingenting om hverandre.


  • Publisert i Bøker




  • Fem fra en "En mann ved navn Ove"

    • 27.01.2016, 15:00

    Er det en bok dere skal lese resten av året så bør det være "En mann ved navn Ove". Dette er en bok jeg glemte å avbestille i bokhandelen og det er jeg meget glad for. For dette er en av de beste bøkene jeg har lest. Her kommer fem sitater fra denne og dette var ikke lett å velge ut. Sjekk ut Fredrik Backman sine bøker. Dere vil ikke angre.

    1) Vi tror at det alltid vil være tid nok til å gjøre ting ovenfor alle mennesker. Tid nok til å si ting til dem. Og så skjer det noe, og da står vi plutselig der og tenker på ord som "hvis bare"

    2) Ethvert menneske må vite hva det slåss for.
     

    3) Det er vanskelig å innrømme at man har tatt feil. Særlig når man har gjort det veldig lenge.

    4) Kjærlighet er en underlig ting. Det kan overrumple en.
     

    5) Døden er en underlig ting. Folk lever hele sitt liv som om den ikke eksisterte, og likevel er den en av de viktigste grunnene til overhodet å leve mestparten av tiden. Noen av oss får tidsnok et bevisst forhold til den at vi lever sterkere, mer sammenbitt, med mer raseri. Noen trenger et konstant nærvær av den for overhodet å innse hva det motsatte betyr. Andre blir så opptatt av den at vi setter oss på venteværelset lenge før den har annonsert sin ankomst. Vi frykter den, men likevel frykter de fleste av oss mest av alt at den skal ramme noen andre enn oss selv. For den verste redselen for døden er alltid at den skal gå forbi oss. Og la oss bli sittende alene igjen.


  • Publisert i Bøker




  • Bok: Mormor hilser og sier unnskyld

    • 20.01.2016, 15:00

    Bok: Mormor hilser og sier unnskyld
    Forfatter: Fredrik Bachman
    Orgianlspråk: Svensk
    Lest på: Norsk, Bokmål
    År: 2014
    Sider: 411

    Fra baksiden:
    Elsa er snart åtte år og veldig veslevoksen. Mormor er Elsas beste venn. Og faktisk også hennes eneste venn. Mormor jobbet tidligere som kirurg, men nå kjører hun bil uten førerkort og står naken på balkongen og skyter på folk med paintballgevær. Folk sier at hun er gal. Men mormor har et hemmelig språk og et eget kongerike, Miamas, der alt er annerledes. Det er dit mormor tar med Elsa når Elsas foreldre blir skilt og når Elsa blir mobbet på skolen fordi hun er annerledes enn de andre. Miamas er deres fristed, helt til mormor en dag blir syk og får vite at hun skal dø. Før hun dør, gir mormor Elsa en bunke med brev, der hun ber naboene sine om unnskyldning. Brevene fører Elsa til en leiegård bebodd av militante borettslagsmedlemmer, fanatiske kaffedrikkere, kamphunder, monstre, fylliker og helt vanlige sladrekjerringer. Men brevene blir samtidig opptakten til en historie der et barn forsøker å lære seg å akseptere at alle man er glad i en dag skal dø, og der hun gradvis får vite sannheten om både kongeriket Miamas og om mormor. En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt.

    Hvor gått kjenner man egentlig noen? Og kan man virkelig kjenne alle sammen? Menneskene vi lever vegg i vegg med, og menneskene vi lever oppå har hver sin egen historie og når man ikke kjenner historien så kjenner man ikke mennesket.

    Mormoren til Elsa sender barnebarnet på en rundtur i en blokk fylt med bitre damer, rundtomreisende forretningsmenn, narkomane galninger, fylliker, syke barn og ensomme taxisjåfører og sakte men sikkert får man vite historien til disse menneskene - og man forstår valgene de har tatt og fortsatt tar.
    Jeg tørket nok en gang tårene når jeg bladde om siste siden i boken (og med tårene mener jeg så klart den fossen som føk ut av øynene mine).

    Man må bare lese denne, man må faktisk det. Hvis ikke kan man sitte i en krok og være et forbanna smarthue.
    Bare annerledes mennesker forandrer verden. Ingen som er normal, har noensinne forandret en dritt.

    Karakter: 6

    Gå og les den, les den nå!

  • Publisert i Bøker




  • Bok: Mysteriet mamma

    • 07.01.2016, 19:00

     "Dette er fortellingen om Mia. En glad dame som brått og uforklarlig ble psykisk syk da hun var midt i livet. Hun begikk selvmord da Trude var femten år. Nå er Trude voksen, og hun er mamma selv. Hun forsto ikke hva som skjedde med moren sin den gangen. Kan hun forstå mer nå? «Mysteriet mamma» er en datters kjærlighetserklæring til en mor som ikke klarte å leve. Det er en historie om avmakt og håp, sorg og overlevelse. Og om frykten for å våkne en morgen og være en annen enn da man sovnet kvelden før."

    Av Trude Lorentzen



    "Det er kjempeskummelt å være menneske.
    Livet kan skli ut i alle retninger.
    Å leve tett på angst og depresjon har skremt meg.
    Jeg vet at sykdommen kan ramme tilsynelatende sterke,
    glade, vellykkede mennesker.
    Brått og voldsomt.
    Ingen kan være trygge.
    Og ingen som ikke har kjent denne typen smerte i seg selv,
    kan forstå den.
    Jeg prøver å fornemme hvordan det føles å bli fylt av mørke.
    Å miste gleden over å kle seg i tigerklær og drunte i senga.
    Ikke makte å leve, ikke engang for å se datteren sin vokse opp,
    ikke få vite hvem hun skulle bli.
    Å miste seg selv."


    Denne boken dere, denne boken brukte jeg lang tid på. Ikke fordi den var dårlig, ikke fordi den var vanskelig å lese. Men fordi jeg gråt så mye av den at øynene mine hovnet opp og jeg fikk vondt i magen. Så jeg måtte legge boken fra meg, og gi meg selv tid til å gråte ut. Og når jeg var ferdig å gråte, så var det fortsatt å vondt i hele meg at jeg ikke kunne lese mer den dagen. Jeg brukte lang tid på den, fordi deler av den var så virkelig for meg. For jeg har sett så mye av det hun så. Jeg ble så fysisk og psykisk sliten av å lese denne boken. Men det er fortsatt ikke en bok jeg ville vært foruten å lese.

    Mamma vil for alltid være førtiseks år.
    Siden hun døde så ung,
    blir hun aldri gammel.
    Hun hadde masse framtid igjen.
    Resten er en lek med tanker,
    hvem hun kunne vært.
    Mamma fikk aldri vite hvem jeg ble heller.
    Jeg er voksen.
    Jeg kommer til å bli eldre enn henne

     

    Jeg har sett noen av mine aller nærmeste forsvinne inn i seg selv, mens man prøver alt man kan å holde fast i dem. Jeg har sett at noen ganger klarer ikke hvitfrakkene, alle verdens blå resepter eller et barns kjærlighet å hente dem tilbake. Jeg har vært i flere av øyeblikkene hun beskriver, jeg kjenner de igjen og noen setninger, tanker og følelser kunne likgsågodt vært hentet ut av en av mine egne dagboknotater. Boken var som å få et balltre i magen.

    "Hvorfor har du forvillet deg inn i en verden jeg ikke slipper inn i, tenkte jeg.
    Jeg svevde jo en gang inne i magen din som en astronaut."


    Denne boken er viktig, og samtidig så ufattelig vond. For man vil bare hoppe inn i den og holde 14 år gamle Trude og si at det kommer til å gå bra. Man vil også bare gripe fast i 45 år gamle Mia og si at det er håp og lys i enden av tunellen, man må bare holde lenge nok ut. Holde ut igjennom det ufattelige kalde triste mørket som omslutter en.
    Du bør absolutt lese denne, men ikke på et offentlig sted. For jeg er sikker på at du ikke klarer å presse tårene tilbake.


    Nå fantes det ingen som hadde hatt meg inne i magen.
     

  • Publisert i Bøker








  • Everybody is at war with something.
    I'm at war with my own heart sometime.

    Navnet er Sol og bostedet er Moss.

    Bloggen skrives av © Sol Skipnes og er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk.

    Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

    Kontakt: solskipnes(at)gmail(dot)com



    Fortiden


    Bloggdesign av



    hits