Sol Skipnes




5. Yndlingssangen din for tiden

  • 31.01.2016, 12:00

Music touches us emotionally, where words alone can't.
- Johnny Depp

Musikk er så utrolig viktig for meg. Uansett hvilket humør jeg er i, så finner jeg sang som passer for akkurat det humøret, i den timen jeg trenger å høre den. Jeg hører på utrolig mye forskjellig musikk. Noen band hører jeg på bare én sang, og andre band kan jeg utenatt i mitt hjerte. Jeg kan favorittsangene mine så godt, så jeg burde ikke trenge å høre dem for å få den følelsen jeg ønsker av dem.

 

Egentlig ville jeg her ha lagt ut en langt liste med sanger jeg vil dere skal lytte på - men da frykter jeg de bare drukner bort i hverandre. Så jeg gir dere her min siste kjærlighet innen sanger.

Denne hørte jeg første gang på Greys Anatomy. Jeg ville aldri trodd at en cover av "As long as you love me" ville bli bra, men Sleeping At Last har overbevist meg.

 






Fem fra en "En mann ved navn Ove"

  • 27.01.2016, 15:00

Er det en bok dere skal lese resten av året så bør det være "En mann ved navn Ove". Dette er en bok jeg glemte å avbestille i bokhandelen og det er jeg meget glad for. For dette er en av de beste bøkene jeg har lest. Her kommer fem sitater fra denne og dette var ikke lett å velge ut. Sjekk ut Fredrik Backman sine bøker. Dere vil ikke angre.

1) Vi tror at det alltid vil være tid nok til å gjøre ting ovenfor alle mennesker. Tid nok til å si ting til dem. Og så skjer det noe, og da står vi plutselig der og tenker på ord som "hvis bare"

2) Ethvert menneske må vite hva det slåss for.
 

3) Det er vanskelig å innrømme at man har tatt feil. Særlig når man har gjort det veldig lenge.

4) Kjærlighet er en underlig ting. Det kan overrumple en.
 

5) Døden er en underlig ting. Folk lever hele sitt liv som om den ikke eksisterte, og likevel er den en av de viktigste grunnene til overhodet å leve mestparten av tiden. Noen av oss får tidsnok et bevisst forhold til den at vi lever sterkere, mer sammenbitt, med mer raseri. Noen trenger et konstant nærvær av den for overhodet å innse hva det motsatte betyr. Andre blir så opptatt av den at vi setter oss på venteværelset lenge før den har annonsert sin ankomst. Vi frykter den, men likevel frykter de fleste av oss mest av alt at den skal ramme noen andre enn oss selv. For den verste redselen for døden er alltid at den skal gå forbi oss. Og la oss bli sittende alene igjen.


  • Publisert i Bøker




  • Jenter skal ha langt hår

    • 25.01.2016, 15:04

    Hvis et menneske lukker øynene,
    kan det huske alle valg i livet.
    Innse at alle har skjedd på grunn av en annen.
    - Fredrik Backmann

    Når var siste gangen du gjorde noe for deg selv? Siste gangen du tok en avgjørelse som kun var for deg selv og ingen andre? Er du 110% fornøyd med livet ditt eller kan du gjøre det bedre? Husker du å være snill mot deg selv også og ikke bare alle andre?

    Jeg har så lenge snakket om at jeg vil gjøre noe nytt med livet mitt, endre miljø og få nye impulser. Jeg har snakket om å fjerne alt håret mitt, slik at jeg har rundt 6mm igjen på toppen av hodet mitt. Jeg har snakket om å reise mer rundt i verden og i vårt eget land.

    Jeg har snakket, snakket, snakket, snakket og atter snakket. At ikke noen har tatt livet av meg for det forstår jeg ikke.

    Noen ganger så må du stille deg selv spørsmålet, er jeg en som snakker eller er jeg en som gjør ting?

    Så må du ta det derifra. Hvis du er en som gjør ting, så bra for deg. Fortsett med det. Gjør flere ting hvis du kan og har muligheten.

    Hvis du er en som snakker om hva du vil gjøre, hvordan du skal gjøre det og når du skal gjøre det. Men aldri gjør noe.

    Hvorfor? Hvorfor gjør du ikke tingene du vil? Er jobben i veien for det, er du redd for hva familien din vil si? Er barna for små eller for store? Er det økonomien som står i veien? Er du bare for redd for det?

    Begynn i det små. Hvis du ønsker å si opp jobben for å reise nye steder og finne nye utfordringer men er redd for hvordan det skal gå. Start med å selge ting, Kanskje lei en leilighet, slik at det er lettere å dra når muligheten byr seg. Hvis du vil reise i lang tid, søk permisjon fra jobben din. Du lærer av å reise, av å møte nye kulturer og leve med fremmende rundt deg. Du lærer så mye om verden og aller viktiskt, du lærer så mye om deg selv.

    Når du våkner på morgenen, så still deg selv spørsmålet - er jeg en som snakker om hva jeg vil gjøre, eller er jeg en som handler?

    Over til tittelen på innlegget mitt. "Jenter skal ha langt hår." Så klart, hvis du er en jente som vil ha langt hår, så skal du ha det. Jeg har forøvrig kuttet mitt bort, det ble 10mm.

    Jeg nekter å være en som bare snakker om ting.






    4. 10 Ting som er superfint hos det motsatte kjønn.

    • 24.01.2016, 12:00

    Let's get one thing straight,
    I'm not.
    - Unknown
    Jeg liker å definere meg som halvskeiv. Bare fordi folk er så opptatt av å merke andre mennesker. Jeg er hverken hetero eller lesbisk. Jeg faller for mennesker, personligheten deres og humoren deres. Ikke hvilket kjønn de er. Det er bare et kjønn. Ikke det som avgjør om jeg forelsker meg. Så dette er ikke en liste med 10 ting som er superfint hos det motsatte kjønn, dette er en liste med 10 ting som er superfint med mennesker.
    1. Fin personlighet

    2. Smil (Pretty, pretty please)

    3. Latter (Mye og ofte)

    4. Markerte trekk

    5. Kunnskap (er makt)

    6. Vakre klare øyne

    7. Engasjement

    8. Ærlighet

    9. Hettegenser
    (Jeg kan ikke noe for det, men en person jeg liker, som er kledd i en hettegenser. Wow)

    10. Rompa
    (Come on, vi alle liker å ha noe så på når en person går fra oss.)





    I dag sa vi farvel

    • 21.01.2016, 20:23

    En morgen finnes det ikke lenger noe i morgen.
    - Fredrik Backmann

    Det finnes de du savner nå og da, de du tenker på og lurer på hvordan det står til med dem. De du ville lovet å ta en kaffe med, og virkelig ment det. De menneskene vi mistet kontaktet med, fordi livet kom i veien.

    Noen ganger mister vi hverandre, ikke fordi man ikke liker hverandre mer, men fordi vi vokser og jeg starter å innse at det å bli voksen noen ganger handler om å vokse fra hverandre. Men det gjør ikke mindre vondt av den grunn å våkne opp til nyheten om at noen er borte. Fordi man har alle minnene igjen og alle tankene, og man ser alle drømmene til de som hadde kontakt med henne svinne bort.

    Noen sa i begravelsen i dag, jeg er for ung til å delta i begravelser til folk på min alder. Alikevel var det akkurat det vi gjorde i dag. Jeg møtte mennesker jeg ikke har sett på så altfor lenge, og selv om det var koselig så kan jeg ikke slippe unna følelsen av at vi alle ønsket vi ikke møtte hverandre i dag. For dagen i dag så gravla vi en av våre barndomsvenner. Vi kunne alle vært foruten det. Vi burde møttes når vi løp inn i hverandre på gaten, løpende hver til vårt.

    Men skjeben ville det anderledes for oss, og vi møttes i dag og ingen av oss visste helt hva vi skulle si annet enn det er godt å se deg igjen, til tross for omstendighentene. For det finnes ingen andre ord å si. I dag er verden tom for ord og livet er vanskelig og alt er mørkere enn det pleier å være.

    I dag var det faktisk over. Så når kisten ble senket ned, og jeg tenkte på alt vi en gang var igjennom sammen, og alle menneskene rundt meg som jeg ikke har sett på så altfor lenge, så ga jeg meg selv et løfte. Aldri mer skal jeg tillate at ordene "vi bør ta en kaffe sammen en dag" faller rundt meg uten at de blir fulgt opp. For livet er så kort, og døden er så ufattelig lang og alle har fem minutter til hverandre når vi møtes i hverdagen.

    Vi vet aldri når siste dagen vår kommer i livet, så grip flere sjanser. Livet er for kort til tomme løfter.

    Jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde møtt deg de siste årene Silje, det var så rart å si farvel og vite at det aldri mer vil være mulighet å møte henne for å prate om gamle dager. For gamle dager for henne er over, og gamle dager for meg er en fortid jeg aldri får igjen.

    Dans med englene kjære Silje <3






    Bok: Mormor hilser og sier unnskyld

    • 20.01.2016, 15:00

    Bok: Mormor hilser og sier unnskyld
    Forfatter: Fredrik Bachman
    Orgianlspråk: Svensk
    Lest på: Norsk, Bokmål
    År: 2014
    Sider: 411

    Fra baksiden:
    Elsa er snart åtte år og veldig veslevoksen. Mormor er Elsas beste venn. Og faktisk også hennes eneste venn. Mormor jobbet tidligere som kirurg, men nå kjører hun bil uten førerkort og står naken på balkongen og skyter på folk med paintballgevær. Folk sier at hun er gal. Men mormor har et hemmelig språk og et eget kongerike, Miamas, der alt er annerledes. Det er dit mormor tar med Elsa når Elsas foreldre blir skilt og når Elsa blir mobbet på skolen fordi hun er annerledes enn de andre. Miamas er deres fristed, helt til mormor en dag blir syk og får vite at hun skal dø. Før hun dør, gir mormor Elsa en bunke med brev, der hun ber naboene sine om unnskyldning. Brevene fører Elsa til en leiegård bebodd av militante borettslagsmedlemmer, fanatiske kaffedrikkere, kamphunder, monstre, fylliker og helt vanlige sladrekjerringer. Men brevene blir samtidig opptakten til en historie der et barn forsøker å lære seg å akseptere at alle man er glad i en dag skal dø, og der hun gradvis får vite sannheten om både kongeriket Miamas og om mormor. En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt.

    Hvor gått kjenner man egentlig noen? Og kan man virkelig kjenne alle sammen? Menneskene vi lever vegg i vegg med, og menneskene vi lever oppå har hver sin egen historie og når man ikke kjenner historien så kjenner man ikke mennesket.

    Mormoren til Elsa sender barnebarnet på en rundtur i en blokk fylt med bitre damer, rundtomreisende forretningsmenn, narkomane galninger, fylliker, syke barn og ensomme taxisjåfører og sakte men sikkert får man vite historien til disse menneskene - og man forstår valgene de har tatt og fortsatt tar.
    Jeg tørket nok en gang tårene når jeg bladde om siste siden i boken (og med tårene mener jeg så klart den fossen som føk ut av øynene mine).

    Man må bare lese denne, man må faktisk det. Hvis ikke kan man sitte i en krok og være et forbanna smarthue.
    Bare annerledes mennesker forandrer verden. Ingen som er normal, har noensinne forandret en dritt.

    Karakter: 6

    Gå og les den, les den nå!

  • Publisert i Bøker




  • Ønsket etter ny luft

    • 19.01.2016, 23:21

    ?Once you'd resolved to go, there was nothing to it at all.?
    - Jeannette Walls

    Har du noengang ønsket å dra? Bare pakke baggene og reise, vekk fra livet du lever her. Jeg ønsker det, jeg ønsker det så inderlig at det gjør vondt i magen min når lungene fylles med luften jeg puster inn her. Jeg har noen mennesker jeg ikke vil reise fra, men hvis jeg reiser og de forsvinner, er det da mennesker som var vits i å ha hos seg?

    Jeg tror ikke det. Jeg tror vi vil holde kontakten. Kanskje vi ikke snakker sammen hver dag, men når vi først snakker. Da snakker vi. Om alt.

    Jeg vil så veldig gjene reise,og se nye steder, nye mennesker, få flere venner, og kjenne havlukten når jeg legger meg.

     

    Kanskje jeg bare skal reise?






    Han pakket det så fint inn og fortalte det er slik ekte kjærlighet er

    • 19.01.2016, 04:08

    Kanskje var han drømmeprinsen med den skinnende rustningen som kom inn en dag du stod der og trodde livet var over. Brått var han der, mystisk og sjarmerende. Ditt store alt. Du så kanskje skyggene som lurte bak og omringet han, den mørke truende tåken som omringet han. Du visste det innerst inne, men du ville jo bare redde han. Ikke sant?

    Det var din skyld da han slo deg.
    Du sa sikkert noe galt, hvorfor maste du sånn etter jobb.
    Du visste jo at man ikke spiser kjøttkaker på en mandag,
    for det er suppedag.
    Såklart visste du det.
    Hvorfor maste du sånn da?
    Hvorfor?


    Du står opp en time tidligere for å få brunkremen til å dekke over blåmerkene som synes på hele deg og for å finne det antrekket som skjuler mest mulig av sårene på kroppen din. Mens du står der foran speilet for å finne ditt nye ansikt tenker du på unnskyldninger å bruke.

    "Jeg falt ned trappen".
    Nei.
    Den brukte du forrige uke, samme uke brukte du også skapdørene.
    "Jeg falt på isen".
    Såklart,
    den vil de tro på, for det er jo glatt ute og du er jo vimsete.
    De vil tro på den.
    Eller?


    Du går så rett du bare klarer, men det verker i ryggen etter sparkene. Egentlig burde du vært hjemme, men du har brukt opp alle tredagerne og på legekontoret truet de med å annmelde han om du kom en gang til inn med blåmerker eller sår som trengte sting.

    De advarte deg, prøvde å redde deg.
    Men de klarte det ikke.
    Alle sa du var dum som ble hos han.
    Men du elsket han.
    Du virkelig elsket han.
    Eller?


    Jeg snakket med noen idag. Om det at kvinner blir hos menn som slår. Siden dette er et tema som alle har en mening om så skal jeg ikke si hvem som diskuterte det. Det varte bare to minutter, men jeg følte alt var sagt da en klarte å lire av seg følgende setning: "Kvinner som går tilbake til menn som slår fortjener å bli slått."  Det kunne vært datteren din, moren din, bestevinnenen eller søsteren din. Det kunne vært deg.

    Ikke gjør som så mange andre før deg, ikke snakk om ting du ikke aner noe som helst om. Ikke uttal deg om en sak før du klarer å sette deg inn i situasjonen. Såklart er det ufattelig dumt å gå tilbake til et som slår deg gang på gang. Jeg ser jo den jeg også. Men hvor skal man gå? Der man står uten selvtillit og håp om fremtiden. Og det eneste man vet er at han tar livet av seg om man reiser. Hvor drar man da?

    Ingen ønsker å bli slått eller frarøvet den gode selvfølelsen sin. Hvorfor man sier de fortjener det, skjønner jeg ikke. Ønsker du å føle deg som et null?

    Det er så lett å si pakk sakene dine og dra, du er så mye mer verdt.
    Det er så lett å dømme de som blir hos menn som slår.
    Men livet er desverre ikke svart - hvitt.
    Og noen må tåle hardere fallgroper enn andre.
    Ikke døm de som velger å bli, hjelp dem heller.
    Innerst inne ønsker dem nok å dra.
    De mangler som oftest bare motet til å gå ut den døren.


    Har du noen gang i det hele tatt spurt en som blir slått om hvorfor hun/han velger å bli?

     

    (Innlegget er skrevet i 2009)






    3. Fem ting som får deg til å le

    • 17.01.2016, 12:00

    "I love people who make me laugh.
    I honestly think it's the thing I like most,
    to laugh. It cures a multitude of ills.
    It's probably the most important thing in a person"
    - Audrey Hepburn

    Søndag betyr søndagschallenge og i dag er det fem ting som får meg til å le. Helt ærlig så er det ganske vanskelig for meg å velge kun fem ting, fordi jeg ler av så veldig mye rart. Jeg ler veldig høyt og veldig mange ser rart på meg, hvis de ikke kjenner meg fra før. Men det går helt greit. Fordi jeg elsker latter og fordi jeg så lenge ikke lo høyt.

    Når jeg gikk på ungdomsskolen så sa mange at jeg lo rart og at latteren min var for høy. Dette ble sagt gang etter gang, og en dag begynte jeg å tro på det. Så jeg stoppet å le, og hvis noe var morsomt så trakk jeg såvidt på smilebåndet for å vise at jeg syntes det var morsomt og skulle jeg starte å le så passet jeg på å le uten lyd. Stille latter. Herregud så idiotisk. Så dumme vi mennesker kan være mot hverandre. Det tok meg veldig mange år før jeg startet å le høyt igjen. Det skjedde ikke før etter jeg ble med i Unge Høyre og vi hadde en fylkesleder som lo på en måte som gjorde at alle ble glade, for latteren var så gjenkjennelig.

    Sakte men sikkert så fant jeg ut at det er greit å le igjen og i dag ler jeg høyt og tydelig. Det stikker noen ganger når folk ser rart på meg, men så ser jeg andre trekke på smilebåndet og da går det greit igjen. Ingen skal noensinne få meg til å le stille eller slutte å le. Når jeg tenker meg om så vet jeg ikke hvilken av de to som er verst. Det er ikke noe jeg vil tenke på lenger. Så la oss le litt.

    Fem ting som får meg til å le:

    1. Mennesker som faller

    Jeg vet. Jeg er en grusom person. Men folkens, det å gå på trynet er veldig morsomt for oss som står å ser på. Jeg sørger for at det går bra med personen, og er det skikkelig alvorlig så ler jeg ikke før den personen ikke kan høre meg. Men jeg må innrømme at jeg ofte ler av folk som skader seg også, så lenge de overlever. Kanskje ikke morsomt for deg når du faller, men tenk deg om - ler du ikke selv når andre tryner?

    Forøvrig så ler jeg av meg selv når jeg snubler, og jeg snubler ofte. Veldig mange tror av en eller annen grunn at jeg gråter og kommer da løpende bort for å se hva som skjedde, men sannheten er at jeg da ligger å rister av latter.

    2. Partiprogrammene til kommunister

    Helt utrolig morsomt å lese partiprogrammene til kommunister, jeg tror faktisk ikke det finnes mer morsomt her i verden. Problemer er at jeg slutter å le når jeg innser de virelig mener det de har lagt inn i programmene sine.

    3. Bloggen "Not always right"

    Hvis du noensinne har jobbet i kundeservice av et eller annet slag, så er denne bloggen laget for deg. Du kommer til å le så du griner. Jeg lover deg.

    4. Kommentarfeltene i avisene

    Jeg ler som oftest av de. Frem til jeg innser at de som oftest mener det. Da gråter jeg litt.

    5. Scrubs

    Helt fantastisk tv-serie. Du må se den. Du bare må se den.






    Mellom linjene - ligger sannhet vi sjelden deler

    • 17.01.2016, 07:45

    The truth is rarley pure,
    and never simple.
                 - Oscar Wilde


    Når vi er yngre så blir vi lært til å alltid fortelle sannheten. Men gjør vi noen gang det? Vi holder hemmeligheter fra våre egne hjem for vennene våre, og hva vi gjør ute holder vi skjult for foreldre og familie. Selv når årene har gått velger vi å holde ting skjult, holde kortene inntill brystet og ikke gi mer enn det vi må.

    Så vi fortsetter å skjule deler av sannheten, for vennene, sjefene og de vi slipper inn i hjertet vårt. For vi vil helst ikke gi mer enn det vi må, og sannheten er at ærlighet er sårende. For legger vi hjertet vårt ut til alle å se, så betyr det også at vi legger det ut for å bli såret.

    Dermed fortsetter vi å holde de dypeste hemmelighetene for oss selv, slik at vi ikke blir såret - og de som kanskje hadde trengt å høre hvor fantastiske de er - vandrer rundt i troen om at ingen ser dem.

    Sannheten sårer, det vet alle - men ved å holde ting skjult medfører nok enda mer frustrasjon da hemmeligheter har det med å tære en i stykker innvendig.






    Serie: The Carrie Diares

    • 16.01.2016, 19:03

    ?What if I'm a princess on another planet?
    And no one on this planet knows it??
    - The Carrie Diares

    Jeg er skikkelig fan av sex og singlelliv, som nesten alle jentene på min alder er. Det ble faktisk laget en serie til hvor vi får møte Carrie som 16 år. En skikkelig god serie, veldig typisk ungdomsserie. Jeg liker den veldig godt, og nå ligger begge sesongene ute på Netflix.

     


  • Publisert i Film




  • who are you, really?

    • 16.01.2016, 15:00

    you are not a name
    or a height, or a weight
    or a gender
    you are not an age
    and you are not where you
    are from

    you are your favorite books
    and the songs stuck in your head
    you are your thoughts
    and what you eat for breakfast
    on saturday mornings

     
    you are a thousand things
    but everyone choses
    to see the million things
    you are not
    you are not
    where you are from
    you are
    where you're going
    and i'd like to go there
    to
    writing// MK
    photo // 1: Skins, 2: Paramore, 3: Pride and Predjudice, 4: Unknown





    13 spørsmål

    • 16.01.2016, 07:45

    "Jeg har aldri ment at kjærligheten forutsetter at en røper alle sine hemmeligheter."
    - Skyggebarnet


    Er kjærligheten en bindende kontrakt? Jeg vet om mange som vil rope nei, og enda flere som vil si ja.
    Hva er forresten kjærlighet? Er det rett av oss å definere noe som så mange føler forskjellig? Er det rett av oss å fortelle andre hva som er og ikke er kjærlighet? Og er det egentlig vår rett å si til andre hva de skal gjøre og ikke gjøre i sine respektive kjærlighetsliv?

    Hvorfor lar vi andre folk ta livsviktige avgjørelser for oss? Kan vi ikke bare lytte til hjertene våre eller er det så vanskelig å ta ansvaret for hva vi vet vi må gjøre? Noen trenger muligens å kunne klandre noen. For hvis det går galt etter du tok i mot et råd fra en venn, er det egentlig din skyld?

    Kjærlighet er luft. Kjærlighet er å våkne opp midt på dagen og innse at hele døgnet er sovet bort, for deretter løpe ut i mørket og danse. Kjærlighet er når du holder hånden min og jeg vet at alle ser det. Kjærlighet er ikke alltid synlig, men kjærlighet er overalt og konstant rundt oss.

    Tviler du? Hvilken sang er det du elsker mest? Hopper hjertet ditt over et slag når du drikker te på café, løper barbeint i gresset eller bare sitter i regnet for du ønsket å få med deg solnedgangen? Du hadde sett kjærligheten, hadde du ikke?

    Kjærlighet er kanskje ikke en bindende kontrakt, for brått en dag endret alt seg. Kjærligheten kan endre form, gå over til andre følelser eller rett og slett stoppe. Men det er en enighet om å aldri bevisst såre noen, gå bak ryggen til hverandre, skade noe med vilje og vitende. Kjærlighet er en enighet mellom hverandre og ikke mellom hele verden. Så hvor lurt er det egentlig å komme med råd til andre, når du vet du sitter med muligheten til å endre liv? Hvor lurt er det egentlig å tenke så mye på den, hvorfor ikke bare la den komme.

    Hva er kjærlighet for deg,
    nå i dag?
    // photo: 1, 2, 3, 4, 5





    Love is so short, forgetting is so long

    • 15.01.2016, 19:30

    ?No one compares to you,
    but there's no you,
    except in my dreams tonight.?

    - Lana Del Rey
    Først, først var du bare en tanke, en flyktig lettlivet tanke jeg kunne smile av i mitt stille sinn. Så snek du deg litt inn, litt mer inn og brått hadde du festet deg i alle mine hulrom, alle kriker og kroker av min ensomme sjel og i mitt rastløse hjerte. Jeg vet ikke hvor jeg sluttet å passe på, men en dag så smeltet smilet ditt hjertet mitt og jeg tenkte på deg timer etter vi sist møttes. Flyktige sammenkomster og overfladiske hilsninger.


    Jeg tror ikke du vet det, hvordan du tar pusten min vekk fra meg. Jeg tror ikke du skjønner hvordan tanken på deg får meg til å smile, helt ut av det blå. En periode innbilte jeg meg at jeg fikk deg til å smile, om det var fantasien som spilte meg et puss eller om det var reelt så føles det godt. Tanken på at jeg kan ha fått deg til å smile ved at jeg passerte deg, ved at du tenkte på meg, ved at vi stod ved siden av hverandre.

    Kanskje ødela vi noe av de fine minnene, ved tankeløse handlinger og meningsløse utvekslinger. Kanskje forsterket vi det. Kanskje vi aldri finner ut om det kunne bli den store kjærlighetshistorien eller den evigvarende undergangen. Vi får nok aldri vite, for du velger å tie og jeg velger å late som alt er glemt.

    Men alikevel så husker jeg lukten av deg og at jeg smilte hele veien hjem til døren når natten fortsatt var varm og tiden var en annen.

    photo // Skins





    It's like a kaleidoscope of memories

    • 15.01.2016, 15:00

    "You can love someone so much...
    But you can never love people as much as you can miss them"
    - John Green
    Hva jeg skulle lære av historien om oss er jeg fortsatt ikke helt sikker på. Du bringer noe frem i meg, noe jeg ikke helt kan kontrollere samtidig som jeg nå har full kontroll over det. Det er alltid morgendagen som avgjør mine følelser for deg, men det gjør ikke vondt lenger. Det svir litt, tanken på coulda - woulda - shoulda, men selv det kommer ikke så ofte og nå som jeg har sett deg så vet jeg at jeg har det mer og mer under kontroll.


    Men selv det endrer ikke på den spøken universet utsatte oss for, for begge lette etter noe vi trodde vi fant - for å få det dratt ut av hendene. For å få det smelt tilbake som en prosjektil ute av kontroll. Men det kommer en ny vår nå, og kanskje er dette våren vår. Kanskje er det den mørkeste vi har sett på lenge og kanskje er det den lyseste vi har sett. Det får våren vise, enten om vi møtes eller ei.

    Selv om det er under kontroll så føler jeg fortsatt en maktesløshet over hva vi mistet, fordi det er borte. Vi fikk aldri sjansen vi fortjente, men midt i dette er det en ting jeg husker best. Jeg har blitt elsket av deg og du har blitt elsket av meg.

    Så det var verdt det, alle de mørke nettene, for noen sekunder med kjærlighet kan selv ikke evigheten viske ut.






    Morgendagen er ennå ikke vår, den lar vi være i fred.

    • 15.01.2016, 07:45

    Når jeg blir stor sier du ...
    Det er lenge siden det

    ...

    at vi bare snakket hele nattaen uten å tenke på konsekvensene av å komme noen minutter, eller et par timer for sent. Dagen derpå var et ukjent begrep og vi følte oss udødelige.

    Så våknet vi, langt fra hverandre. Vi innser at vi ikke er udødelige og vi starter å planlegge alt vi skal gjøre, alt vi må rekke. Lister opp og lister ned med tanker, ideer og planer vi skal gjennomføre. Vi er så opptatt av livet vi en gang skal leve, at vi glemmer at livet venter ikke på noen. Det er i det vi husker vi ikke udødelige, vi slutter å leve. For vi tenker på alle tingen vi burde og skulle ha gjort. Vi skulle aldri tillatt oss å glemme adrenalinrushet, vi skulle aldri latt det gli bort i intet. Vi skulle aldri sluttet å leve.

    Ingen lever for alltid, og selv om mar tror og håper man runder 100 år - så vet vi ikke.
    Vi eier ikke livet, og derfor er det viktig å vite vi setter pris på det.
    Ikke angre - bare lev.

    photo // Unkown





    Uønsket frihet

    • 14.01.2016, 19:30

    Hun var rastløs, på den verst tenkelige måten.
    Hun var full av kjærlighet, til mennesker som ikke fortjente det.
    Hun var den lykkeligste, med de evigvarende triste øynene.
    Hun var oppslukt av livet, men det var aldri gjensidig
    photo // unknown





    baby I'm all messed up I swear - I really do want you here my dear

    • 14.01.2016, 15:00

    "Time passes.
    Even when it seems impossible.

    Even when each tick of the second hand aches like the pulse of blood behind a bruise.
    It passes unevenely,
    in strange lurches and dragging lulls,
    but passes it does.

    Even for me"
                                        New Moon - Twilight


    Det er skjulte netter og åpenlys latter. Alle vet og alle velger å se en annen vei, selv oss. Selv oss i dette udefinerbare evige mørket av stjålne sekunder og lengsel etter noe mer. Etter noen få øyeblikk bak usette gatehjørner. Vi stod der, vi var der, vi er der.

    og for nå er dette nok - for nå er oss i dette øyeblikket nok.
    virkeligheten kan hente oss en annen dag.



    unknown photo





    Jeg ser glimt av deg i alt du var glad i

    • 14.01.2016, 07:45

     

    Fikk høre at det var rart
    at jeg nesten aldri
    besøker graven din

    De de kjente deg aldri.
    Jeg kjenner deg.

    Jeg vet
    at kirkegården
    er det
    siste
    stedet
    jeg vil finne deg

    Jeg nyter nærværet ditt
    på stedene der du
    levde
    og
    lo

    I ord du likte å bruke
    og
    i musikken som var vår.

    Jeg ser glimt
    av deg
    i alt
    du var glad i.

    Du er her
    når jeg prøver
    å hjelpe folk,
    slik du alltid
    gjorde.

    Når noen ler
    på upassende steder,
    slik du også gjorde.

    Og jeg kan aldri
    bli så alene
    som hvis du
    aldri hadde
    vært her.

    Jeg legger ikke ned blomster

    Jeg gjør heller
    det jeg kan
    for
    de
    som
    ble
    igjen.

    Den kalde steinen
    bærer ingen
    minner om deg.

    Jeg har deg her i hjertet mitt
    og
    glemmer
    deg 
    aldri.

    //photo - Lana Del Ray
     //tekst - Lise Myhre





    Alle mine sider

    • 13.01.2016, 19:39

    "Who are you? Are you in touch with all of your darkest fantasies?
    Have you created a life for yourself where you can experience them?
    I have. I am fucking crazy.
    But I am free"
    - Lana Del Rey

     



    Jeg er alltid sent ute, men hater når andre er det. Jeg ler på de mest upassende steder, og tripper når jeg blir stående stille. Jeg blir utålmodig når andre går for sakte og kan godt skifte antrekk fjorten ganger før jeg blir fornøyd. Jeg drikker ofte en drink for mye, og treffer ofte ekstreme følelser etter den berømte siste drinken. Kjefter på de som provoserer meg og kan absolutt ikke drikke noe med for mye sprit i. Jeg har et nevrotisk forhold til håndkrem, takler ikke en dag uten leppepomader. Jeg kan godt drikke vin alene, og jeg gråter fortsatt når ingen ser det. Jeg er ofte forelsket i forelskelsen, men ikke personen. Jeg vil alltid være best, er altfor høy på meg selv og prater veldig ofte om nettop meg og mitt. Jeg savner mamma hver dag og har lært meg hvordan jeg kan stoppe tårer på komando.

    Jeg ler ofte, smiler hele tiden og skjønner ikke helt hvordan. Jeg kan godt danse hele natten helt edru og jeg gir alltid 110% når det er noe jeg tror på. Jeg støtter de jeg mener fortjener det, selv om jeg står alene. Jeg er kanskje ikke enig med det du sier, men vil kjempe for din rett til å si det. Jeg støtter frivillige organisasjoner og er superengasjert i det som skjer i verden. Jeg tror på kjærlighet ved første blikk, at man skal gjøre alt man kan for venner. Jeg ringer for å si utrolig dumme ting til venner og jeg tror på sitatet at man må være endringen man ønsker å se i verden. Jeg gir penger til de jeg ser trenger det, og jeg tror på nye sjanser. Jeg står opp for det som er rett, selv om ingen andre gjør det. Jeg elsker sitater og fine ord, dyr og selvom mennesker forstyrrer meg så elsker jeg dem i skjul. Eldre mennesker som holder hender gir meg håp for fremtiden, barn som blir trist over at sugerøret er borte minner meg på at livet er fantastisk. Jeg elsker solskinn, men føler meg hjemme når stormen er over oss. Jeg skyver lett mennesker unna, men nekter å gi slipp når jeg først har fått tak. Jeg virker vimsete og egoistisk, men så fort du blir kjent med meg så der du alle de gode sidene.

    Jeg er mange ting, positive og negative. Jeg tror også på at skal man plukke frem alle de dårlige sidene med en selv, så skal man også plukke frem de gode sidene.



    Hva er dine gode og dårlige sider?

     






    Jeg savner deg, jeg savner deg

    • 13.01.2016, 19:10

    "The reality is that you will grieve forever.
    You will not get over the loss of a loved one; you will learn to live with it.
    You will heal and you will rebuild yourself around the loss you have suffered.
    You will be whole again but you will never be the same.
    Nor should you be the same nor would you want to"

    - Elisabeth Kübler-Ross


    Hei Mamma.

    I dag er det tre hele år siden du sluttet å puste. Tre år siden siden jeg fikk vite du aldri mer kom til å vekke meg på morgenen, ringe meg til unødvendige tider for å høre om jeg hadde spist nok, kledd på meg nok, tre år siden du sist fortalte meg før fest at jeg ikke skulle drikke for mye. Tre år siden du lo av at jeg sovna på toget, så jeg måtte ta taxi hjem fra en annen by. Tre år siden du passet på at jeg fikk i meg nok drikke når jeg var syk, at jeg jeg hadde det bra. Det er faktisk tre år siden jeg sist så deg.

    Det er så veldig rart, for jeg har så mye å fortelle deg. Så mye som har skjedd de tre siste årene i livet mitt har endret meg så mye både på godt og vondt. Og det er så mye mer for meg å komme. Et helt liv til, og det er fortsatt så uvant at du ikke skal være med resten av livet.

    Jeg tenker på deg hver dag Mamma, og jeg savner deg fortsatt like mye.

    Jeg håper du fortsatt danser med englene <3






    Film: Engelen

    • 10.01.2016, 20:00

    "Det er når jeg sitter på kanten av Fontana di Trevi, for det er hva jeg tenker når jeg ser på Lea som bader, at hun er Anita Ekberg i Fellinis film La Dolce Vita. Det er da jeg tenker at det er tilfeldig at jeg ikke er henne, at hun ikke er Anita. At livet farer med oss slik det gjør. Ikke fortell meg en gang til at gatejentene i hovedstaden har valgt det selv. Hennes drømmer er dine drømmer, og mine drømmer - og en gang var hun det barnet du har på fanget."

    Når mennesker er så vakre at de blir syke av det.

    Og samfunnet ikke kan eller vet å forstå at noen barn er der for sine foreldre på en måte de aldri skulle. Men som de måtte fordi de ikke kunne velge det bort. Kjærlighet kan ikke velges bort. Og barn legger sitt kinn til sine mødres dager. Bærer sin mor før hun selv kan gå. Slik burde det ikke være. Men slik er det. Og samfunnet, det er vi, må vite, vi vet så lite om det å være syk.

    Har du noen gang vært syk? Har du noen gang endevendt en leilighet fordi du trodde at det var medisiner der, som du kanskje hadde glemt? Har du noen gang vært så syk at du ville gjort alt for å få de medisinene du trengte? Medisiner som noen ikke lar deg få fordi det passer seg liksom ikke. Jeg mener; du har brukket beinet, men får ikke gips. Du har sukkersyke, men får ikke insulin. Du har kreft, men får ikke cellegift. Nei, kom tilbake om noen år, når du har vært syk lenge nok, like før du dør, da får du medisiner, kanskje, så hjertet ditt slutter å blø. Men først skal du gjennom et helvete. Du skal sulte og fryse og tigge og stjele, ligge med menn som ikke vet verken hvem du er eller hvem de selv er, og så skal du angre for at du stod i det.

    Livet. Det er synd om det moderne samfunnet. Kunnskapsbristen. At vi ennå ikke vet at noen mennesker er så vakre at de blir syke av det. Det mykeste barnet i søskenflokken. Det ømmeste punktet i familien. Som tok det hele inn. Men som noen glemte å spørre, fordi ingen så; hva er det du trenger?

    Du trenger vel også noe?

    //teksten er skrevet av Margreth Olin

     


  • Publisert i Film




  • 2. En ting du har kjempelyst på akkurat nå

    • 10.01.2016, 12:00

    "You can never be overdressed or overeducated"
    - Oscar Wilde

    Denne søndagschallengen min. Den gikk jo bra. Den første uken. Men det er slikt som skjer når man skal tvinge seg selv til å gjøre ting man ikke er klar for. Det å tvinge meg til å skrive er ikke noe jeg klarer å gjøre, men alikevel så prøver jeg meg på det gang etter gang. Den evige historien om Sol gjør ting hun egentlig ikke vil.

    Men jeg føler meg klar nå. Jeg er klar nå. For selv om jeg la bort pennen og sluttet å trykke på tastaturet så betyr ikke det at jeg ikke lenger ville skrive, det betyr bare at det gjorde for vondt og alt inni meg var tomt.

    Men tilbake til min berømte liste, 30 days challengen som jeg har lagt til på søndager, eller dagene jeg føler for å gjøre det.

    Dagens challenge er "En ting du har kjempelyst på nå"

    Det er mange ting jeg vil ha, men det jeg vil ha aller mest er et vitnemål. Jeg er veldig fornøyd med jobben jeg har i dag, men når jeg valgte å droppe ut av skolen så gjorde jeg det veldig mye vanskeligere for meg selv. Det er ikke lett å jobbe seg opp fra bunnen av, og erfaringene jeg har er låst til kundeservice og butikk. Spennende jobber å ha, fordi man møter mennesker i så mange forskjellige situasjoner og man lærer seg så utrolig mye om mennesker og seg selv.

    Problemet mitt med å mangle vitnemålet er at jeg kan ikke utvikle meg videre. Jeg kan ikke ta opp fag på høgskolen eller universitet for å fylle på kunnskap, man kan heller ikke søke seg inn på en bachelor eller master hvis det er noe man vil gjøre.

    Vitnemål er faktisk det jeg ønsker meg mest, og heldigvis for meg så er det noe jeg jobber med nå.

    Hva ønsker du mest nå?

     






    Et løfte for mye

    • 09.01.2016, 15:00

    jeg lover å elske deg,
    om du bare ser meg.






    Kan man savne noen man ikke har sett i sitt nye liv?

    • 08.01.2016, 23:10

    "It kills me sometimes, how people die."
    - Markus Zusak


    I går leste jeg noe overraskende og så ufattelig trist på Facebook. En jeg en gang hang ufattelig mye med på slutten av ungdomsskolen og begynnelsen av videregående er død. Og det er så lenge siden, så ufattelig lenge siden vi sist så hverandre. Det er et helt liv siden. Jeg har gått siden jeg leste at hun har gått bort med en slik ufattelig vondt klump i kroppen. Den har satt seg i fibrene i skjelettet mitt og jeg merker at det tidvis er tungt å puste. På et tidspunkt så gråt jeg også, over at vi lot oss selv miste kontakten, livet hun aldri mer få leve, at hun ikke skal se høsten komme eller kjenne våren returnere med fuglekvitter og se alt komme til live igjen. Men aller mest gråt jeg for jenta hennes. Som aldri skal få ha kjærlighetssorg og kunne komme hjem å fortelle mamma om det, som må lære seg å bli en kvinne i en verden som er så kald, uten en mamma å lene seg på. For alle høytidene hun skal måtte oppleve, for alle kampene hun skal havne i, og for alle seirene hun skal vinne. Resten av livet sitt skal hun leve, med minner av en mamma som vil blekne. For frykten hun kommer til å føle dagen hun sliter med å huske stemmen, eller lukten av henne. For dagene hun glemmer at mamma ikke lenger er her og hun har lyst til å si noe til henne.

    Det er så lenge siden jeg så henne sist, jeg møtte aldri henne i sitt nye liv. Jeg vet kun at hun har en datter fra forbipasserende felles bekjente. Hun og jeg har levd flere liv siden vi så hverandre sist og nå kommer vi aldri mer til å møte hverandre. Ikke tilfeldigvis krysse hverandres veier ved en tilfeldighet. Ikke love å ta en kaffe, for kanskje aldri å gjøre det. Aldri er en ufattelig lang tid å tenke på. Aldri er et ord uten håp.

    Det slo meg så kraftig, fordi jeg med jevne mellomrom har tenkt på henne. Fordi noen sa noe, fordi jeg møtte noen, fordi jeg har skrevet om mennesker som bare mister hverandre uten å vite hvorfor eller hvordan. Hun er i de tekstene, og i minnene mine. Hun er jenta som avsluttet alle tekstmeldinger med "ed <3" som stod for jeg elsker deg. Fordi det var nettopp slik hun var. Hun virkelig, oppriktig og helt ekte elsket vennene sine. Og for et helt liv siden så var jeg en av vennene hennes, før livet kom imellom oss, før vi gikk hver vår vei. Det var ingenting som skjedde, men vi gikk fra å snakke sammen flere ganger i uken, til å bli facebookbekjente og ende opp med å bli mennesker som engang kjente hverandre.

    Allikevel føler jeg sorg. Over hele livet, over alt som har vært og alt som aldri skal bli. For familien hennes, søsken, kjæreste, venner, foreldre og aller mest den lille jenta hennes. Livet er så brutalt og kort. For noen er livet så veldig kortere enn det er for andre. Det svir i dag. Når så mange mennesker kun er slemme mot andre våkner opp dag etter dag, og så går de gode sjelene, sakte men sikkert bort. Og i dette tilfellet, så altfor fort bort. Det er vel grunn til at sitatet "i morgen ble altfor fort i går" er blitt en klisje. De har en stygg uvane med å stemme, og de slår deg i magen med et balltre, når du aller minst forventer det.

    Så jeg gråt, for tiden vi en gang hadde, for livet hun og datteren aldri får, for muligheten til å møtes igjen faktisk er borte for godt. Jeg gråt for familien hennes som må leve med at de har mistet en umistelig person, som har levd et helt liv, men samtidig aldri rukket å starte livet sitt. For det er slikt som skjer når unge dør. Kanskje har man levd mange liv, men man har ikke levd alt man kunne og skulle levd.

    Det er så altfor sant at i morgen blir altfor fort i går.

    Du vil bli så savnet, så ufattelig mye savnet av så mange mennesker.
    Dans med englene kjære Silje.

     

    ed <3






    For evig og alltid

    • 08.01.2016, 19:00

    "Death leaves a heartache no one can heal,
    love leaves a memory no one can steal"

    From an Irish headstone


    Evig kjærlighet dere. Den greia der. Den som alle snakker om og så få finner. Og når noen finner den og det viser seg at det er feil, så gråter alle når bruddet kommer.

    Hvorfor det egentlig? For det var ikke så uvanlig før, var det? Du har så klart noen som ble i et forhold, fordi de måtte - det har du i dag også. Men folk generelt var ikke så villig til å gi opp, nå kaster man tingene sine ut av døren før man har fått åpent den første esken.

    Og vi kan si det er negativt at noen ble til tross for at de burde gått, men det er ikke mye positivt å gi opp så fort man møter en motbakke. Hvis alle gjorde det, så hadde majoriteten av oss vært gitt bort før det første året vårt var omme og vi hadde sluttet å reprodusere oss.

    (Jeg har aldri ment at kjærlighet forutsetter at man forteller hverandre alle sine hemmeligheter)


    Kanskje jeg bare har blitt bitter av å se Sex og singelliv. Kanskje jeg bare er bitter fordi jeg fortsatt lever det livet. Kanskje jeg bare er bitter fordi 13-åringer blir forlovet og jeg fortsatt mener en forlovelse betyr at man gifter seg innen et år. Kanskje jeg er en smule tradisjonell.

    Det er mange kanskje og noen ting jeg er sikre på.

    For en ting vi voksne gjør, egentlig, en ting vi alle gjør. Vi ler av de unge naive som sier de skal være sammen for alltid. Som om det egentlig er noe rart. Går man noensinne inn i et forhold uten å tro og håpe det skal vare for alltid? Finnes det mennesker der ute som bevisst er sammen med en, offisielt sammen uten å ha en tro på at dette er den stor kjærligheten?

    For hvis dere finnes der ute - kutt det ut. Dere har dating, og sex. Forhold dere til det. Ikke lur andre mennesker inn i fellen deres.

    Hvordan kan man le av disse 13-åringene som opprinnelig tror, håper og har en idé om at dette er den store kjærligheten. Det er vel de som burde le av oss. Vi som nærmer oss 30, dere som har passert 30 og fortsatt tror og håper at denne kjærligheten - denne er den rette. Han er den som skal vi ska våkne opp med for resten av vårt liv. For så å gjøre det igjen, etter nok et brudd eller nok en datingrunde.

    Evig kjærlighet. Er den greia oppskrytt eller kan vi faktisk finne det der ute i denne sørpa?

    Jeg tror nok vi må lære av den yngre generasjonen, på samme måte som de lærer å tro igjen og igjen etterhvert som de plastrer hjertet sitt. Så bør begge generasjonene se litt tilbake, for vi kaster hverandre fortere bort enn man klarer å si "til døden skiller oss ad"

    Finnes det fortsatt håp der ute?






    Why work so hard when you could just be free?

    • 08.01.2016, 15:00

    Put your white tennis shoes on and follow me
    Why work so hard when you could just be free?
    You got your moment now, you got your legacy
    Let's leave the world for the ones who change everything
    Nothing could stop the two of us
    Let's just get lost, that's what we want
    - Lana Del Rey

     

    Jeg simpelten elsker musikken til Lana Del Rey. Jeg forsvinner helt i den når den dukker opp på spillelisten min. Fantastisk stemme og tekster som får meg til å ville løpe ut og bare være fri, fri og atter fri.

    Bare hør på Swan Song. Det er jo helt utrolig deilig å lytte på.

     

    "Do you like where you've been and
    Where you're going to"

    Hva slags musikk får deg til å forsvinne helt?


  • Publisert i Musikk




  • Å puste støv av gamle minner

    • 08.01.2016, 07:45

    Jeg har aldri ment at kjærligheten
    forutsetter at en røper alle sine hemmeligheter
    - Judith Lennox

    Den følelsen jeg får i hele meg, når Mumford og Sons kommer på radioen eller når jeg setter på musikken min og brått spiller den. Dunker inn i ryggmargen min. De minnene jeg da får, minnene om en annen Sol og en annen tid. Minner som er godt fortrengt, men alikevel som ligger rett under overflaten. Minner er ofte slik, du glemmer dem, fortrenger dem og mister dem. Kun for å finne de når du trenger de, uten at du nødvendigvis vet hvorfor.


    For Mumford og Sons betyr kjærlighet for meg. Glede over sommeren som kommer, og lukten av nyklippet gress. For selvom det er en glemt tid, og menneskene jeg kjente da jeg hørte Winter Winds for første gang ikke er mennesker jeg lenger kjenner - så kommer et snev av følelsene tilbake. Om det kun er for de 5 minuttene og 12 sekundene det tar for Tompkins Square Park å spille, selvom det er en sang jeg aldri har hørt med dem, så bringer det noe tilbake.


    Uansett dagsform, uansett dag, uansett vær - så minner de meg på noe. Følelsen av å være elsket, følelesen av å elske. Selv om det er den naive følelsen til en som har vandret rundt i mørket så altfor lenge, selvom følelsen ikke er ment til å vare, selvom det kun varer for 5 minutter og 12 sekunder.


    Det å kunne vite en regnværsdag, når verden er farlig og alt er bare mørkt, det å vite. Bare det å vite - at det en gang, var en person, som kun så deg. Selv om det kun var for et par minutter, et par timer, eller et par måneder. Det er ikke noe som forsvinner, selvom at annet glipper. Selvom man er stående alene, så er det den ene følelsen. At en gang, en gang var man elsket.


    Og en gang, så vil man bli elsket igjen.





    Bok: Mysteriet mamma

    • 07.01.2016, 19:00

     "Dette er fortellingen om Mia. En glad dame som brått og uforklarlig ble psykisk syk da hun var midt i livet. Hun begikk selvmord da Trude var femten år. Nå er Trude voksen, og hun er mamma selv. Hun forsto ikke hva som skjedde med moren sin den gangen. Kan hun forstå mer nå? «Mysteriet mamma» er en datters kjærlighetserklæring til en mor som ikke klarte å leve. Det er en historie om avmakt og håp, sorg og overlevelse. Og om frykten for å våkne en morgen og være en annen enn da man sovnet kvelden før."

    Av Trude Lorentzen



    "Det er kjempeskummelt å være menneske.
    Livet kan skli ut i alle retninger.
    Å leve tett på angst og depresjon har skremt meg.
    Jeg vet at sykdommen kan ramme tilsynelatende sterke,
    glade, vellykkede mennesker.
    Brått og voldsomt.
    Ingen kan være trygge.
    Og ingen som ikke har kjent denne typen smerte i seg selv,
    kan forstå den.
    Jeg prøver å fornemme hvordan det føles å bli fylt av mørke.
    Å miste gleden over å kle seg i tigerklær og drunte i senga.
    Ikke makte å leve, ikke engang for å se datteren sin vokse opp,
    ikke få vite hvem hun skulle bli.
    Å miste seg selv."


    Denne boken dere, denne boken brukte jeg lang tid på. Ikke fordi den var dårlig, ikke fordi den var vanskelig å lese. Men fordi jeg gråt så mye av den at øynene mine hovnet opp og jeg fikk vondt i magen. Så jeg måtte legge boken fra meg, og gi meg selv tid til å gråte ut. Og når jeg var ferdig å gråte, så var det fortsatt å vondt i hele meg at jeg ikke kunne lese mer den dagen. Jeg brukte lang tid på den, fordi deler av den var så virkelig for meg. For jeg har sett så mye av det hun så. Jeg ble så fysisk og psykisk sliten av å lese denne boken. Men det er fortsatt ikke en bok jeg ville vært foruten å lese.

    Mamma vil for alltid være førtiseks år.
    Siden hun døde så ung,
    blir hun aldri gammel.
    Hun hadde masse framtid igjen.
    Resten er en lek med tanker,
    hvem hun kunne vært.
    Mamma fikk aldri vite hvem jeg ble heller.
    Jeg er voksen.
    Jeg kommer til å bli eldre enn henne

     

    Jeg har sett noen av mine aller nærmeste forsvinne inn i seg selv, mens man prøver alt man kan å holde fast i dem. Jeg har sett at noen ganger klarer ikke hvitfrakkene, alle verdens blå resepter eller et barns kjærlighet å hente dem tilbake. Jeg har vært i flere av øyeblikkene hun beskriver, jeg kjenner de igjen og noen setninger, tanker og følelser kunne likgsågodt vært hentet ut av en av mine egne dagboknotater. Boken var som å få et balltre i magen.

    "Hvorfor har du forvillet deg inn i en verden jeg ikke slipper inn i, tenkte jeg.
    Jeg svevde jo en gang inne i magen din som en astronaut."


    Denne boken er viktig, og samtidig så ufattelig vond. For man vil bare hoppe inn i den og holde 14 år gamle Trude og si at det kommer til å gå bra. Man vil også bare gripe fast i 45 år gamle Mia og si at det er håp og lys i enden av tunellen, man må bare holde lenge nok ut. Holde ut igjennom det ufattelige kalde triste mørket som omslutter en.
    Du bør absolutt lese denne, men ikke på et offentlig sted. For jeg er sikker på at du ikke klarer å presse tårene tilbake.


    Nå fantes det ingen som hadde hatt meg inne i magen.
     

  • Publisert i Bøker




  • Film: American Sniper

    • 07.01.2016, 15:00

    "Don't care how much money you get, my dad used to tell me.
    It's not worth it if you're not happy.
    That?s the most valuable piece of advice he ever gave me:
    Do what you want in life.
    To this day I've tried to follow that philosophy.
    In a lot of ways my father was my best friend growing up,
    but he was able at the same time to combine that with a good dose of fatherly discipline."
    - Chris Kyle
    Når filmen American Sniper kom på kino, så var jeg å så den. Jeg har ikke sett den siden, men jeg husker fortsatt at jeg hadde frysninger over hele meg når den var ferdig og jeg forlot kinosalen. For en film sier jeg bare. Det går faktisk ikke ann å beskrive den, for den må bare ses og oppleves selv. Når rulleteksten kom over skjermen så satt jeg faktisk bare å måpte med gåsehud over hele meg.
    Det ble en del debatt når filmen kom ut, fordi veldig mange mener den helliggjør krig, men vi ser også hva krig egentlig gjør med et menneske. Mennesker som deltar i krigen, familien til menneskene i krig og med deg selv som ser på. Krig er opprivende, og ikke noe man kan forstå før man selv står i det. Jeg håper for alle vår skyld, at ingen av oss er nødt til å oppleve å leve i krigen.

    Jeg anbefaler virkelig å se filmen.

    //photos are from the movie American Sniper

  • Publisert i Film




  • Day Zero: 50 destinations I wanna see while I´m on this planet

    • 07.01.2016, 07:45

    "Travel is fatal to prejudice, bigotry, and narrow-mindedness."
    - Mark Twain

    Punkt 30 på min Day Zero liste er å lage en liste over 50 steder jeg ønsker å se før jeg dør. Denne fine verden vi har, er ikke ment for å leve fast bak fire vegger resten av livet. Det er meningen at vi skal spre vingene våre.

    Når jeg laget denne listen, kom jeg til å tenke på alle andre steder jeg ønsker å reise. Denne verden, denne verden.

    1. Walnut Grove
    2. New York
    3. Los Angels
    4. Keukenhof i Nederland (seriøst, søk det opp)
    5. India


    //photo: here


    6. Kina
    7. Lofoten
    8. Vietnam
    9. Israel
    10. Grand Canyon
    11. Jotunheimen
    12. Tibet
    13. Gdansk
    14. Russland


    //photo: Here


    15. Afghanistan
    16. Sibir
    17. Australia
    18. Las Vegas
    19. Italia


    //photo: here

    20. Lofoten
    21. Serbia
    22. Hellas
    23. Dubai
    24. Old Trafford i Endland
    25. Vatikanet
    26. Roma
    27. Grøttland
    28. Jotunheimen

    photo // here

    29. Svalbard
    30. Dødehavet
    31. Stillehavet
    32. Burma
    33. Preikestolen


    photo // here

    34. Sjøvegan
    35. Det hvite hus
    36. Nidarosdomen
    37. Kjeragbolten
    38. Ishotellet  i Jukkasjärvi, Sverige
    39. Florida
    40. Marokko
    41. Dublin
    42. Hamn i Senja

    photo // here
    43. Thailand
    44. Canada
    45. Tennesee
    46. Alicante
    47. Mexico
    48. Auschwitz (vi dro aldri på hvite busser i 10. klasse)
    49. Tyskland
    50. Kambodsja
     photo // here

    Hvor i verden kunne du tenke deg å reise?
    Hvis du kunne valgt hvilket som helst sted du kunne dratt?


  • Publisert i Day Zero




  • Når hjemme aldri har vært et hjem

    • 06.01.2016, 19:00

    "My soul is impatient with itself,
    as with a bothersome child;
    its restlessness keeps growing and is forever the same.
    Everything interests me, but nothing holds me"
    - Fernando Pessoa
    SONY DSC

    Jeg tror jeg har hjemlengsel, men jeg husker ikke helt hva et hjem er.
    Ikke misforstå. For jeg har et sted å bo. Et sted jeg sover godt om natten, og et sted jeg pynter med
    mine ting. Men det er et sted jeg ikke har hengt opp bilder på. Et sted det tok meg over et år å henge opp et bilde.
    Det er et sted for meg å bo. Fordi alle trenger det, fire vegger, gulv og et tak. Det er noe av det mest elementære vi behøver,
    et sted vi kan skjerme oss fra verden. Jeg har dette.

    Men jeg ønsker meg et hjem. Et sted hvor veggene hilser meg velkommen. Et sted jeg kan sitte ned og slappe av,
    et sted jeg elsker å få gjester til og et sted hvor familie kan komme og gå som de vil. Ikke misforstå, de kan det i dag også,
    men denne rotløsheten jeg har er ekko gangene mine. Rommet er kaldt, og alt er slitent. Ikke slitent som at noe må pusses opp,
    men slitsomt som at all energi blir dratt ut av meg.

    Jeg bodde i et hjem, men når mamma døde så ble det også hjemsøkt av minner som banket på døren og ville frem på natten.
    Når stefaren min flyttet ut, så ble det lytt mellom veggene og til slutt ble dere bare stille. Så når jeg lukket døren for siste gang
    så hadde jeg allerede vært hjemløs i siden dagen mamma aldri kom hjem igjen. Jeg har vært tom siden den dagen.

    Men jeg vil ha det tilbake. Et sted jeg elsker å være, et sted jeg alltid aller helst vil være før jeg er alle andre steder.
    Sannheten er at jeg vet ikke om det er her jeg bor i dag. Jeg tror jeg lengter tilbake til Nord-Norge. Til stedet jeg som 10-åring rømte fra,
    er stedet jeg tilhører. Mellom havet og fjellene. Der det er mørkt hele vinteren, men det er greit for når sommeren kommer så er det lyst hele tiden.

    Det er så rart å vite, at gatene som skal være gatene mine, ikke er det. Og her jeg burde lagt planer og drømmer for fremtiden, så føler jeg meg så veldig
    håpløs og alene. Hvordan endte jeg her? Midt i mellom en fortid som ikke vil slippe grepet på meg og en fremtid som ser så ufattelig mørk ut?
    Alt jeg vet er at jeg kan ikke bli her, jeg kan ikke leve midt i mellom og på et eller tidspunkt så vil jeg trekke pusten og kaste meg ut i det,
    finne ut hvem jeg egentlig er og hvor jeg egentlig skal fremover. Jeg trenger bare litt mer tid.

     






    Gi deg selv en tidsfrist for å leve

    • 06.01.2016, 07:45

    All around you, people will be tiptoeing through life,
    just to arrive at death safely.
    But dear children, do not tiptoe.
    Run, hop, skip, or dance, just don?t tiptoe.
             - Shane Claiborne

    Jeg gir meg selv 1001-dager, til å gjøre 101 froskjellige ting. 101 ting på 1001 en dag, reiser, mat, trening, opplevelser og hverdag. Jeg er forelsket meg i lister, og denne listen er perfekt for meg. Listen er sånne klassiske ting som ofte andre vil, men drømmer kan deles.

    Datoen i dag er 06.01.16 og om 1001-dager er datoen 03.10.18. Det er bare å slenge seg ut i det. Livet er ikke på vent.

    PERSONLIGE MÅL
    1. Fullføre vitnemålet fra videregående
    2. Finne ut hva jeg vil med livet
    3. Lære et nytt språk
    4. Sette opp et personlig budsjett og holde meg til det
    5. Spare minst 500,- i måneden og ikke røre dem før Day-Zero tidsfristen er gått ut
    6. Si ?Ja!? til noe jeg vanligvis ikke ville gjort
    7. Lære meg å spille gitar
    8. Gå en hel dag uten å si noe negativt
    9. Lage en liste med 101 quotes som inspirerer meg (0/101)

    KREATIVITET
    10. Ta en sleeve til
    11. Skrive en fin beskjed med tusj på et offentlig toalett
    12. Lære meg å strikke
    13. Lære meg å hekle
    14. Lage en bildevegg med nære mennesker, og et tekstutdrag i midten.
    15. Lære meg å bruke mister Sony på en god måte (Speilrefleksen)
    16. Ta et fotografikurs
    17. Ta bilde av det samme stedet hver måned i et helt år
    18. Lage et fotoalbum som i gamle dager
    19. Lære meg å redigere bilder
    20. Lage en kalender ut av punkt nummer 17, for det året som kommer etter

    DET SKREVNE ORD
    21. Ta et skrivekurs
    22. Skriv 200 bloggposter (0/200)
    23. Skrive boken om mitt liv, ved å skrive usendte brev til mennesker fra fortiden og nåtiden.
    24. Skrive et brev til meg selv, for 10 år frem i tid.
    25. Skrive et brev til meg selv, og åpne det etter 1001 dager

    REISER OG TURER
    26. Dra til et nytt sted i Norge jeg aldri har vært og ikke kjenner noen
    27. Besøke Sjøvegan
    28. Besøke Gryllefjord
    29. Kast en dartpil på et verdenskart og dra dit den lander
    30. Lage en liste over 50 destinasjoner jeg skal reise til før jeg dør (0/50)
    31. Dra på god, gammeldags telttur
    32. Sofasurfe i Norge
    33. Løpe 60 meteren på den kinesiske mur
    34. Gå opp på Prekestolen
    35. Gå Bessegen (igjen)
    36. Dra på weekendtur til Polen
    37. Dra på helgetur, destinasjon bestemt av der solen skinner
    38. Dra på tre spontanturer til steder jeg aldri har vært
    39. Få meg en gjeng på Rafting
    40. Spise is på toppen av Eiffeltårnet
    41. Se Grand Canyon
    42. Gamble i Las-Vegas
    43. New-York, New-York, New-York
    44. Besøke Svaldbard

    MAT/DRIKKE OG KOSTHOLD
    45. Gå én måned uten brus
    46. Prøve 10 nye viner
    47. Drikke (minst) to flasker vann hver dag (0,5 flasker, så har vi det klart)
    48. Åpne en kokebok på en tilfeldig side, og lage hva enn det er den siden sier
    49. Dra på piknik
    50. Være vegetarianer for én måned (Wish me luck)
    51. Bløgge en fisk i Nord-Norge (Wish me luck)
    52. Prøve ut 5 nye resturanter (0/5)
    53. Smake 10 nye retter jeg aldri har prøvd før (0/10)
    54. Bake en kake til noen uten grunn
    55. Flekke opp instagrammen når jeg er sulten, og lage det jeg finner på det første matbildet jeg kommer til i feeden
    56. Lage en stor middag og invitere familien på den (Wish my family luck)
    57.
    Lage sushi (og få den til å være spisende)
    58. Bake noe godt (og spiselig) for å ta med på jobben, helt uten grunn
    59. Gå én måned uten godteri
    60. Ha en kjøttfri dag i uken

    KULTUR
    61. Lese 10 bøker jeg ikke har lest før (0/10)
    62. Gå i en Katolsk messe
    63. Dra på en filmpremiere
    64. Dra på konsert til et band/artist jeg liker ? i et annet land.
    65. Dra på festival
    66. Oppdage 10 nye artister (0/10)

    OPPLEVELSER
    67. Se Manchester United ? på Old Trafford
    68. Sove under stjernene
    69. Kysse noen uventet
    70. Få en ny venn
    71. Skrive et fint brev, legge med et fint bilde og sende det som flaskepost
    72. Nakenbade
    73. Fange et snøfnugg med tungen hver vinter
    74. Dra i fornøyelsespark
    75. Se soloppgang og solnedgang på én og samme dag
    76. Oppleve midnattssolen (igjen)
    77. Gå barbeint en hel dag


    HELSE OG TRENING
    78. Slutte å bruke bilen til jobb
    79. Prøve å stå på snowboard
    80. Faste en gang i måneden
    81. Løpe minst en gang i uken
    82. Lage en treningsplan - og følge den!
    83. Lære meg en kampsport

    ANDRE TING
    84. Finne meg stedet jeg vil være og lage meg et hjem jeg vil ha der
    85. Besøke alle fylkene i landet
    86. La mister MAC ligge for en hel helg
    87. La mister iPhone ligger for en hel dag
    88. Gi tre kompliment til noen hver dag, ti dager i strekk
    89. Gi bort fem ?Jeg så denne og tenkte på deg!?-gaver (0/5)
    90. Stupe kråke, i full offentlighet ? uten noen som helst grunn
    91. En uke i strekk uten Facebook
    92. Sende ut hjemmelagde julekort
    93. Rate alle iTunes-sangene mine, og legge til tekster på dem
    94. Se 10 dokumentarfilmer (0/10)
    95. Se alle syv Star-Wars filmene
    96. Gå en hel uke uten å bruke penger

    DAY ZERO
    97. Blogge minst 50 av de gjennomførte målene (0/50)
    98. Spare 50 kr for hvert gjennomførte mål, og bruke pengene til noe jeg har hatt lyst på lenge
    99. Donere 50 kr til Røde Kors for hvert mål jeg feilet på
    100. Klare 7 mål på én uke
    100. Fullføre listen (0/101)
    101. Holde en 1001-dagers fest

    Hva synes du? Gå å lag deg en liste du også.
    Gå inn på siden Day Zero for å se andre lister og melde deg på.

     


  • Publisert i Day Zero




  • De ensomme er fortsatt alene

    • 05.01.2016, 23:24

    Some people call God, some people call Allah.
    I want to se the fruit of the love.
    I want to see the love, the love to help the brothers who may not be as fortune as us.
    - MC Hammer

    Nå som julen er over og det nye året er godt i gang så vil jeg minne dere på noe.
    Det var mye omtanke i julen, omtanke for de som har mindre enn andre, omtanke for de som var alene i julen
    og omtanke for alle barn som ser mamma og pappa fulle i julen.
    Dere var veldig opptatte av andre mennesker i julen, at vi skulle bry oss mer, ta vare på andre og drikke mindre for barna.

    Jeg håper dere bryr dere like mye nå. At 2016 er året dere fortsatt bryr dere fra 01.01.16 og ikke venter til julen kommer igjen.

    For jeg skal fortelle dere noen som av en eller annen grunn virker som en godt bevart hemmelighet.

    De som hadde lite i julen har fortsatt lite, de ensomme er fortsatt ensomme i dag når en ny hverdag har kommet
    og sist men ikke minst. Mammaer og pappaer drikker fortsatt like mye nå, som de gjorde før klokken slo 00:00 natt til 1. januar.

    Jeg håper at alt hensynene vi fikk beskjed om å ta i julen føres videre over i det nye året. For vi kan ønske så mye vi kan for andre,
    og si at vi vil gjøre det bedre, men det betyr ikke noe hvis vi ikke følger det opp dagen etter vi lovte det.



     






    Shoppestopp

    • 05.01.2016, 08:30

    "When I shop,
    the world gets better,
    and the world is better,
    but then it's not,
    and I need to do it again.
    "
    (Confessions of a Shopaholic-the movie)

    Et av løftene jeg har gitt meg selv for det nye året er å stoppe å bruke unødvendig med penger. Stoppe å handle ting jeg ikke må ha, slutte å kjøpe mat jeg kaster, klær jeg ikke bruker, bøker jeg ikke leser, filmer jeg ikke ser og ting jeg ikke bruker. Hvorfor? Jeg vet ikke. Fordi jeg er trist, fordi jeg må ha noe annet å tenke på, fordi livet er dust og verden er fæl. Jeg handler ting når jeg må koble ut, på samme måte som røykere tar seg en sigarett og alle med avhengigheter trenger en runde til med hva enn de trenger i hverdagen. Fordi når det er over, så føler man seg bedre, til man innser man fortsatt er tom innvendig og man må kjøre på med en ny runde.

    Og hva er det jeg egentlig trenger da? Ingen verdens ting.

    Klær? Jeg har nok klær i skapet og det eneste jeg trenger i dag er noen nye bukser i korrekt størrelse, det har jeg heldigvis fått et gavekort på.
    Sko? Nei, nei, nei. Det finnes ikke ord for hvor mange sko jeg har annet enn altfor mange.
    Mat? Fryseren min er full med mat, det er faktisk på tide å bruke den maten jeg har handlet inn slik at den fryseren blir tom.
    Kosmetikk? Sminke har jeg altfor mye av. Jeg trenger faktisk ikke noe nye sminke annet enn påfyll når alt er tomt og da mener jeg når alt er tomt. Jeg har til og med igjen seks måneder igjen av abonnementet mitt på Glossybox, som gjør at jeg får enda mer ting en gang i måneden.
    Såper? Bodylotion, såper, parfymer og kremer. Jeg har altfor mye. Altfor, altfor mye. Og igjen, jeg har fortsatt Glossybox-abonnementet mitt i seks måneder til. Det er mange nye ting.
    Bøker? Jeg må seiøst lese de bøkene jeg har.
    Kjøkkenutstyr? Nei, har altfor mye allerede.
    Telefon? Hvis den jeg har nå ryker, så skal jeg faen meg ikke ha noen ny telefon. Jeg hater at folk maser på meg uansett?
    Treningsutstyr? Først må jeg faktisk ta opp treningen igjen, og slite ut det jeg allerede har for mye av.
    Kulepenner? Jeg kødder ikke når jeg sier jeg sikkert har over 100 kulepenner. Hva faen skal man med 100 kulepenner?
    Lunsj: Igjen, jeg har en fryser full av mat. Det er på tide å lage maten selv før jobb. Det henger forøvrig sammen med nyttårsforsettet jeg har om å bruke kjøkkenet igjen.

    Alt jeg ikke har nevnt? Trenger jeg noe annet? Enn grønnsaker, enkle husholdsartikler og ting som brukes opp med en gang. Nei. Det gjør man faktisk ikke. Jeg må sltutte å handle ting jeg ikke trenger. Du må slutte å handle ting du ikke trenger. Men det er opp til deg hva du ønsker å gjøre. Jeg melder meg i hvertfall ut.

    Folkens, vi kjøper for mye ting. Ting vi ikke trenger. Ungdom bruker penger de ikke har, for å kjøpe ting de ikke trenger, slik at man kan imponere folk man ikke liker. Og vi har mennesker som handler for å ikke føle noe. For det er lettere. For når du er trist så kjøper du ting og kan sitte med de fine tingene rundt deg og føle deg bedre. Til det går over. Hver gang jeg handler noe så føler jeg meg så bra, til jeg ikke lenger føler meg bra og så gjør jeg det samme igjen.

    Men det er over nå, for min egen del og fordi verden sin del. For det er faktisk kloden vi ødelegger med all den dritten vi handler inn og det kommer flere generasjoner etter oss.

    Med dette har jeg egentlig bare en ting å si. Wish me luck!






    Nye år og nye muligheter

    • 05.01.2016, 01:31

    "Write it on your heart that every day is the best day in the year."
    - Ralph Waldo Emerson

    Nå som 2016 har kommet, så er det på tide med nye løfter til seg selv for resten av året. Som alle andre har jeg også en hel bøtte med forsetter.

    1. Begynne å skrive igjen
    Nå er det ingen kjære mor lenger. Jeg er bedre som person når jeg skriver, når jeg ikke har alle tankene festet i hodet.
    Så nå får jeg bare skrive alt jeg kan og orker fremover. Om det så er noen få linjer bare. Om det så bare er en linje.

    2. Ta bilder igjen
    Nå får det være

    3. Slutte å bruke penger på unødvendig dritt
    Jeg trenger seriøst ikke flere ting. I det hele tatt.

    4. Slutte å komme for sent
    Jeg tror snart vennene mine skyter meg, om ikke stefaren min tar meg først.
    Jeg som hater å komme forsent og alikevel er jeg alltid den siste som kommer.

    5. Ta bedre bilder igjen
    Først skal jeg ta bildene, så skal jeg ta de bedre.

    6. Få i gang treningsrutinene mine
    Seriøst, det er bare på tide å komme seg til et treningsstuide

    7. Slutte å kjøpe mat ute
    Nå må jeg bruke kjøkkenet igjen. Jeg er fullstendig klar over hvordan kjeler og stekepanner fungerer.

    8. Fokusere på skolen
    Nå skal jeg bli ferdig. Skal, skal, skal.

    9. Reise mer
    Uten å kjøpe unødvendig dritt så får man kanskje mer penger til å reise

    10. Legge meg tidligere
    Legg merke til klokkeslettet dette er postet. Stort forbedringspotensial.

    11. Se bedre ut
    Bare ta meg tid til å se bedre ut. Bruke litt mer tid på morgenen.Okei, jeg skal stå opp tidligere og sørge for at jeg får på meg noe mascara.
    Jeg vet jeg føler meg freshere når jeg tar meg tid.

    12. Ta flere tatoveringer.
    Mange tatoveringer. Jeg vil ha tatoveringer over hele meg.

    13. Lese igjen
    Det er så mye bedre å lese, enn det er å se på tv-serier.

    14. Slutte å utsette ting
    Seriøst, ting må bare gjøres. Utføres. Det skjer før eller siden.

    15. Slutte å bekymre meg.
    Det som skjer, det skjer.

    16. Forelske meg.
    Om ikke i en annen person, så i livet rundt meg.

     


    Jeg tok noen bilder på nyttårsaften da.
    Om en med en selfiestang og et par, tre, fjorten øl innabords.

     

    Har du noen nye planer og forsetter for året.
    Tror du at du klarer å holde dem?










    Everybody is at war with something.
    I'm at war with my own heart sometime.

    Navnet er Sol og bostedet er Moss.

    Bloggen skrives av © Sol Skipnes og er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk.

    Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

    Kontakt: solskipnes(at)gmail(dot)com



    Fortiden


    Bloggdesign av



    hits