Sol Skipnes




#teamjegliker

  • 06.08.2016, 09:22

Are we our bodies?
Is a small person less than a big person, then?
If we were our bodies, then when we lost an arm,
or a leg, would we be less,
would we begin to fade from existence?
No.
We are the same person.
We are not our bodies;
we are our thoughts.
As they form, they define who we are,
and create the reality of our existence.
- Terry Goodkind
 

Okei, så nå har jeg virkelig gjort det. Jeg har meldt meg på og blitt valgt ut til Team jeg liker kull fire...

I seks måneder skal jeg  leve på diett og trene seks ganger i uken. Det kommer til å bli ufattelig merkelig og tøft å komme seg igjennom. Men jeg trenger en kickstart. Jeg har fått en ganske grei treningsrutine inn og det å nå skulle trene og spise mot et mål, vil kanskje få meg til å fokusere enda mer. Jeg innser at jeg ikke kommer til å bli sende ut som en fitnessutøver og skulle jeg klare å være klar til å stille så er jeg fullstendig klar over at det ikke er en stil jeg kommer til å ha for alltid. Jeg er veldig klar over at det ikke er en kropp man kan eller skal ha året rundt, men jeg ønsker den kunnskapen som følger med.

Kroppen min har alltid vært en utfordring for meg. For frem til begynnelsen av tyveårene så var jeg undervektig. Ikke tynn eller spinkel. Jeg var undervektig. Til den grad at fremmende mennekser kom opp til meg for å spørre om jeg ikke fikk mat hjemme og om jeg hadde spiseforstyrrelser! Altså, hvem går opp til fremmende mennesker og spør om slikt? Jo, overraskende mange skal jeg fortelle deg.

Hver dag fikk jeg høre det. Hver eneste dag fikk jeg høre hvor tynn jeg var. Men jeg la ikke på meg. Ikke et eneste gram. Kunne spise hvor mye og så mye jeg ville og vekten gikk nedover og en dag gjorde den ikke det, den startet å gå oppover. Stoffskiftet mitt hadde blitt for lavt og dermed forsvant den raske forbrenningen min. Nå veier jeg mer enn jeg pleide. Jeg vil ikke si jeg er stor, nei, jeg er ikke stor. Men jeg er forvirret. Fordi jeg var så vant til å høre at jeg var så undervektig til å nå ikke få høre det lenger. Jeg er klar over at jeg nå er rundt det de kaller for "normalen", men jeg kunne gjrne hatt noen kilo mindre. Eller, ikke kilo akkurat. Jeg kunne hatt fler muskler er vel det jeg vil si. Men kunnskapen strekker ikke helt til og jeg vil forsøke noe nytt.

Så derfor søkte jeg, fordi jeg vil finne min idealkropp og det er ikke den jeg har i dag og det er ikke den jeg vil få om jeg skulle klare å være sceneklar i mars. Men noe midt i mellom. Jeg vil ha den kunnskapen om kroppen man lærer i løpet av et slikt opplegg og jeg vil jobbe for å stille. For jeg vet, at hvis jeg kommer meg til et punkt hvor jeg frivillig stiller meg ut på en scene i undertøy for å posere - da har jeg oppnådd noe jeg kan være stolt av. For jeg har ikke lyst til det nå og jeg hadde i hvertfall ikke lyst til det for ti år siden. Men jeg har lyst til å komme til et punkt hvor jeg faktisk ønsker å gjøre det.

Jeg vet det kommer til å bli tøft. Ufattelig tøft, ikke bare fordi jeg vil jobbe mot å stille og dermed kommer til å måtte gro langt hår. Ja, det er faktisk vanskelig for meg. For å si det sånn, når jeg ikke fant barbermaskinen min i flyttelasset så kjøpte jeg en ny fordi jeg måtte fjerne håret den dagen og ikke hadde tid til å lete. Det er heller ikke treningen som kommer til å bli det verste, det tror jeg faktisk blir det letteste, for når jeg først setter igang med trening og er i en god rutine så er virkelig god. Jeg har trent fotball, håndball og jevnlig vært på senter frem til de siste årene og jeg liker følelsen av trening. Det som kommer til å bli virkelig vanskelig er maten. At jeg må telle kalorier og veie meg. For jeg som tildigere undervektig skydde vekten og jeg telte i hvertfall ikke kalorier. Det å ikke kunne ta seg en colaboks eller spise en medium biff med fløtepoteter og masse digg peppersaus. Samt at jeg ikke kan drikke rødvin. Det å ikke kunne spise og drikke det jeg ønsker meg, det kommer til å bli tøft. Jeg kommer til og med til å savne godteri og jeg spiser jo nesten ikke godteri.

Men det kommer til å bli spennende og ikke minst lærerrikt. Derfor gjør jeg dette. Jeg trengre noe nytt, jeg trenger kunnskapen og det skal jeg få meg nå. Jeg skal ikke nekte for at jeg gruer meg litt til dette, men jeg gleder meg aller mest.










Everybody is at war with something.
I'm at war with my own heart sometime.

Navnet er Sol og bostedet er Moss.

Bloggen skrives av © Sol Skipnes og er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk.

Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Bilder og tekster er private om ikke annet er oppgitt.

Kontakt: solskipnes(at)gmail(dot)com



Fortiden


Bloggdesign av



hits